Styrtrike studenter

[Avil]

Jeg ble bare så skrekkelig provosert av den fittedama som hadde forsket på studenters evne til å spare penger. Som de fleste veit, er studielånet under europeisk fattigdomsgrense, og studenter flest jobber i tillegg til fulltidsstudier. Jeg hadde for eksempel ikke sommerferie de 10 åra jeg studerte, men jobba som ufaglært der de ville ha meg. Studenter kan ikke kjøpe hus eller leilighet, de kan ikke samle noe særlig materielle goder, så når de er ferdig studerte, står de ofte uten alt det skrapet nordmenn flest mener er nødvendig.
Som 30-årig hadde jeg for eksempel ikke tv, stereoanlegg, sofa, osv, men jeg hadde ei elendig futonseng og ei ivarhylle fra Ikea. Jeg hadde da bodd i kollektiv siden jeg flytta hjemmefra, og aldri hatt et sted som var bare mitt, eller som var ryddig eller lufta når jeg sto opp om morgenen.

MEN jeg hadde spart sammen 30 000 kroner på BSU. Fem tusen i året hadde jeg spart. Ikke fordi jeg ikke hadde annet å bruke penger på, men fordi jeg gjorde som fattigfolk har gjort til alle tider. Jeg sparte det jeg kunne. Fattigfolk har alltid hatt litt på kistebunnen. Ei krone her og der, spare på norgesglass det man panter i flasker. Fordi man har så lav levestandard at man ikke bruker alt, men sparer en shilling til framtida.

Og så kommer sånne livsfjerne, rike fitter som henne forskeren som var i alle nyhetssendingene i dag og sier "Det er en myte at studenter har dårlig råd, for halvparten av dem sparer".

Studenter og pensjonister er sannsynligvis de folka som er flinkest å spare i Norge. Fattigfolk sparer alltid litt. Det er fattigfolks adelsmerke.
Er det noe du kan kjenne rikfolka på, så er det størrelsen på låna.

[gyrken]

Man skal ikke være spesielt smart for å regne ut at studenter er fattige her i landet. Her i Oslo er husleiene høye. De siste årene jeg studerte var jeg så heldig å bo billig. Jeg betalte "bare" 2500 i husleie i måneden for et bedritent lite krypinn. Men det var billig. Det var nesten umulig å finne noe som kostet under 3000 i Oslo.

Jeg hadde nesten 60 000 i lån og stipend i året. Det betyr at med en husleie på 2500 i måneden brukte jeg 30 000 - halve studielånet - på husleie alene. De siste 30 000 skulle jeg altså leve av, betale strøm, mat, klær og alt det der. Og det er rett og slett ikke mulig! Selv en forsker burde skjønne det.

Så jeg jobba. Jeg hadde det igrunnen ikke så fryktelig trangt økonomisk, men det var fordi jeg jobba, alle ferier og alle helger og ofte ettermiddager i uka også. Der jeg jobbet var vaktene på julaften og nyttårsaften av de mest populære, for da tjente vi fattige studenter mest.. Det sier jo litt det og. Da jeg sluttet å studere var og plutselig hadde min første juleferie med FRI var det som et mirakel. Jeg hadde glemt hvordan det var å ha ordentlig fri.

Fittedame er et fint ord.

[Mr.Man]

Yep. Du har så rett Avil. Det er jo en kjennsgjerning at studielånet ikke har steget i takt med konsumprisindexen de siste 10-20 årene. De jeg kjenner som klarte seg kun på studielån bodde hjemme hos MAMMA. Og det må faenmeg ikke være nødvendig for en som kanskje har rukket å bli rundt 20 år.

Politikerne har øket stipendandelen for de som klarer å gjennomføre studiet på stipulert tid, og det er bra. Men det utbetalte beløpet står allikevel ikke i forhold til utgifter eller konsumprisindex. Og det er jo det som betyr noe mens man studerer.

[Stein Ove]

Dette er ikke så stort problem i forbindelse med utdanning. De fleste klarer seg finfint under studietiden. Litt dårlig råd, javel, men det er nå slik det er å studere. For å oppnå én ting, forsaker man ett oar andre ting.

MEN... det største problemet knyttet til utdanning, er at det ofte ikke lønner seg økonomisk sett, dersom vi ser på hva du tjener totalt gjennom livet.

La oss si at du kjører et 5 års høyskoleløp. Du har da 300 000 spenn i lån, der du må betale tilbake det dobbelte. Plusser vi på tapt arbeidsfortjeneste og slikt, ser du fort at det koster deg... tja, la oss si halvannen mill. å ta en 5-årig utdannalse.

At det ikke lønner seg å ta utdannelse, skyldes selvsagt at vi lever i et sosialdemokratisk nissesamfunn som støtter konformiteten. INGEN skal skille seg ut og INGEN skal tjene bedre enn andre.

Fitteland, tenker jeg vi sier