Se full versjon : Dåp?
Har du døpt barna dine? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Vi har ikke døpt våre, og det var vi skjønt enige om. Min hedningemann er dessuten veldig misunnelig på meg som verken er døpt eller konfirmert. :) Min grunn til å ikke døpe barna er at jeg ikke synes det er min rett å velge religionstilhørighet for et annet. Dessuten er kirken en institusjon jeg ikke er interessert i å støtte opp om.
Jeg har døpt den ene og ikke den andre.
Jeg har døpt den ene og ikke den andre.
Du tok til vettet, altså?
Ingen av våre barn er døpt. Ingen av oss er kristne, så det har aldri blitt vurdert en gang. Men jeg er vokst opp i en kristen familie som har sterke tradisjoner for dåp, så det har ikke vært en populær avgjørelse.
Jeg har faktisk stor respekt for kristne og deres tro, og vil ikke stå i deres hellige hus og love ting jeg ikke har tenkt å holde - for i dåpen er det jo det man sier, at man skal oppdra knøttet i den kristne tro osv.. At folk som ikke er kristne gjør det fordi det er en "fin tradisjon", synes jeg er ganske hårreisende egenltig. De tråkker på noe som betyr mye for andre.
Jeg er imot statskirken jeg også. Religion er en personlig greie.
Jeg har døpt den ene og ikke den andre.
Du er din vane tro inkonsekvent. Det er en slags ideologi det også. :)
Jeg har døpt ungen min fordi vi ville ha fest med familien. Ungene deres som ikke blir døpt får jo ingen dåpsgaver!!
Jeg har døpt begge barna fordi dette er tradisjon i familien.Sterke tradisjoner.Så får heller barna velge selv om de vil konfirmeres eller ei når den tid kommer.
Jeg har døpt ungen min fordi vi ville ha fest med familien. Ungene deres som ikke blir døpt får jo ingen dåpsgaver!!
Så?
Jeg fikk ingen dåpsgaver, og jeg tror ikke jeg har tatt skade av det. Ungene våre har nok materielle goder uansett. Jeg er ikke interessert i å gi legitimitet til et system som trakasserer grupper i samfunnet vårt bare for å tjene noen kroner.
Jeg har døpt begge barna fordi dette er tradisjon i familien.Sterke tradisjoner.Så får heller barna velge selv om de vil konfirmeres eller ei når den tid kommer.
Hva ville familien sagt/gjort dersom dere lot være?
Jeg vet ikke,for det var aldri et aktuelt tema.Men jeg synes at Navnedag også kan være et godt forslag.Man kan ha samme opplegget som dåp med middag og gaver.
Jeg har døpt begge barna fordi dette er tradisjon i familien.Sterke tradisjoner.Så får heller barna velge selv om de vil konfirmeres eller ei når den tid kommer.
Hva ville familien sagt/gjort dersom dere lot være?
I min familie har det ikke vært lett. Jeg har en morfar som er prest og en av hans døtre, min tante, er også prest. De er folk som synger for maten og går i kirken hver søndag. At vi valgte å ikke døpe har ikke vært lett. Bestefaren min vet det ikke, heldigvis er han såpass gammel og sliter med å ha oversikt over alt som skjer med barnebarna, så han har vel bare antatt at de har blitt døpt på et tidspunkt. Det er en selvfølge for ham og jeg tror ikke han noen gang tenker på at det går an å la være.
Resten av slekta vet det. Mora mi grein og grein det første året. Til slutt gikk jeg bort i kirken her og fikk en prest til å velsigne ungen. Da følte hun seg bedre etterpå. Hun var redd for hva som ville skje om han døde og ikke var døpt. Jeg burde sikkert gjort det med den yngste også, men hun har ikke masa nok enda.. ;)
Blant resten av slekta er det hele et stort tabu egentlig. Min prestetante gir ungene kristne bøker og slikt, men ingen sier noe om vårt valg. Jeg tror de synes det er pinlig og veldig vanskelig, det er lettere å ikke snakke om det.
Jeg vet ikke,for det var aldri et aktuelt tema.Men jeg synes at Navnedag også kan være et godt forslag.Man kan ha samme opplegget som dåp med middag og gaver.
Jeg er faktisk veldig uenig i akkurat det. Jeg synes navnefest er noe tull, funnet opp av folk som trenger en eller annen greie å erstatte dåpen med. Når man ikke døper så får man være tøff nok til å gjøre det skikkelig liksom.. Har omtrent det samme forholdet til borgerlig konfirmasjon.
Jeg synes det er fint at vi ikke alltid er enige:)Jeg synes som sagt at navnedag er flott.Ville nok valgt det nå idag
Man bør ikke være for mye enig. Det er farlig, det!
Ungene mine må gjerne velge å konfirmere seg forresten, men jeg vil fiske litt for å finne ut hva de mener med det, enten det er kristelig eller borgerlig konfirmasjon de har i tankene.
Så?
Jeg fikk ingen dåpsgaver, og jeg tror ikke jeg har tatt skade av det. Ungene våre har nok materielle goder uansett. Jeg er ikke interessert i å gi legitimitet til et system som trakasserer grupper i samfunnet vårt bare for å tjene noen kroner.
Men de får minner for livet i dåpen. Det er ikke penger men fine gaver som de skal ha for alltid.
og så blir det så vanskelig å konfirmere seg hvis man ikke er døpt først.
Jeg vet ikke,for det var aldri et aktuelt tema.Men jeg synes at Navnedag også kan være et godt forslag.Man kan ha samme opplegget som dåp med middag og gaver.
Jeg er faktisk veldig uenig i akkurat det. Jeg synes navnefest er noe tull, funnet opp av folk som trenger en eller annen greie å erstatte dåpen med. Når man ikke døper så får man være tøff nok til å gjøre det skikkelig liksom.. Har omtrent det samme forholdet til borgerlig konfirmasjon.
Enig. Dåp light & konfirmasjon light.
Ok, navnefest kan jeg forstå, det er en fest for å feire at man har gitt ungen et navn og greier, men borgerlig konfirmasjon? Huh? Konfirmasjon er bekreftelse av dåpsløftene. Hva faen er man skal bekrefte ved en borgerlig konfirmasjon?
I min familie har det ikke vært lett. Jeg har en morfar som er prest og en av hans døtre, min tante, er også prest. De er folk som synger for maten og går i kirken hver søndag. At vi valgte å ikke døpe har ikke vært lett. Bestefaren min vet det ikke, heldigvis er han såpass gammel og sliter med å ha oversikt over alt som skjer med barnebarna, så han har vel bare antatt at de har blitt døpt på et tidspunkt. Det er en selvfølge for ham og jeg tror ikke han noen gang tenker på at det går an å la være.
Resten av slekta vet det. Mora mi grein og grein det første året. Til slutt gikk jeg bort i kirken her og fikk en prest til å velsigne ungen. Da følte hun seg bedre etterpå. Hun var redd for hva som ville skje om han døde og ikke var døpt. Jeg burde sikkert gjort det med den yngste også, men hun har ikke masa nok enda.. ;)
Blant resten av slekta er det hele et stort tabu egentlig. Min prestetante gir ungene kristne bøker og slikt, men ingen sier noe om vårt valg. Jeg tror de synes det er pinlig og veldig vanskelig, det er lettere å ikke snakke om det.
Wow. Dette er en helt annen verden enn den jeg har vokst opp i! Tenk, foreldrene mine var samboere på begynnelsen av 70-tallet og lot være å døpe ungene sine. Besteforeldrene var ikke helt happy, men det var ingen kjempestor greie. Jeg synes kanskje din families holdning virker noe respektløs, men på den annen side har jo ikke kristenfolket akkurat toleransen som sitt varemerke ;)
Har du døpt barna dine? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Vi har ikke døpt våre, og det var vi skjønt enige om. Min hedningemann er dessuten veldig misunnelig på meg som verken er døpt eller konfirmert. :) Min grunn til å ikke døpe barna er at jeg ikke synes det er min rett å velge religionstilhørighet for et annet. Dessuten er kirken en institusjon jeg ikke er interessert i å støtte opp om.
Jeg synes dåp er overgrep mot barn. Jeg kunne aldri tenkt meg å melde mine barn inn i et politisk parti fordi dette interesserer meg. Man kan vel regne med at hvis man er kristen selv, vil barna også bli det, men man kan ikke forutse at den kirken man selv er medlem i blir den kirken barnet vil foretrekke.
Barna blir også med i kirkens statistikker som gjør at kirken håver inn mer penger. Man støtter da en statskirke som fordømmer Onani og Homofili. Latterlig!
Så?
Jeg fikk ingen dåpsgaver, og jeg tror ikke jeg har tatt skade av det. Ungene våre har nok materielle goder uansett. Jeg er ikke interessert i å gi legitimitet til et system som trakasserer grupper i samfunnet vårt bare for å tjene noen kroner.
Men de får minner for livet i dåpen. Det er ikke penger men fine gaver som de skal ha for alltid.
og så blir det så vanskelig å konfirmere seg hvis man ikke er døpt først.
Da kan man vel for faen bli døpt senere. Min søster ble døpt da hun var 14. Mye mer minnerikt enn å få skvettet vann på issen når en er baby. Hun husker da noe av det. Presanger fikk hun også.
Jeg kan ikke fatte og begripe at folk vil savne dåpsgaver i det overflodssamfunnet vi lever i. Jeg har da masse minner fra da jeg var baby, alt fra et nydelig smykke til en t-skjorte med navnet mitt på og Snoopy-nattkjolen. Selvfølgelig, noen kunne gitt meg sølvtøy, slik at jeg hadde starten på et bestikksett, men nå får jeg i det minste velge mønsteret selv.
Og en annen ting, hvor respektfullt er det overfor folk som faktisk tror å utføre et av deres viktigste åndelige ritualer bare for å få gaver?
Vi gikk mange runder med oss selv og diskuterte masse før vi bestemte oss for å døpe. Ingen av oss er spesielt religiøse, men vi er heller ikke ateister. Det var kanskje prsten i kirken der fillerusket ble døpt som var utslagsgivende. Hun var en skikkelig raus person og hadde en veldig bred definisjon på hva Gud og tro er. Såpass bred at vi følte at våre diskusjoner om det "femte element" falt inn under hennes definisjon. Så vi kunne stå for dåpshandlingen og det den innebærer. Men hva løftet innebærer for oss trenger ikke være det samme som det innebærer for andre. Vi sender nok ikke poden i søndagsskole.
OK, hva er "det femte element?"
Dåpen er vel på samme måte som med ekteskap, en rituel handling for å offentligjøre noe. Spesielt for å "kuppe" hedninger.
Når min kone og jeg får vårt første barn om noen måneder så skal ikke vi døpe barnet. Hverken hun eller jeg har noen forhold til kirken. Min kone har vokst opp i et katolskt system så hun har kanskje litt nærmere forhold til det religiøse da hennes mor er religiøs, hvor mine foreldre er/var ateister. Men hennes erfaringer fra det religiøse er ikke av det utpregete positive.
Hun (min kone) definerer seg som agnostiker mens jeg er ateist. Vi begge føler at puddingen(e) skal selv få velge sin egen overtro.
Vi har døpt de to største barna og kommer nå til å døpe den nyfødte også. Mye fordi det er tradisjon, og fordi vi synes det er en flott sermoni.
Vi er ikke kristne, men med dåp får barne velge selv hva de vil gjøre når den tid kommer.
Da vi giftet oss gjorde vi det hos sorenskriver fordi det er vårt valg.
Noen kaller det dobbeltmoral men de om det....
Kan foresten komme med noe som skjedde her om dagen.
Vi satt inne på stuen og solen gikk bak ens sky, slik at det så ut som om lyset ble slukket på stuen og deretter komme på igjen.
Den gamleste gutten på 5 år spurte oss hvem som slo av lyset og hvem som slo det på igjen.
Som en spøk sa vi at det var gud som slo det av, og han så på oss som et spørsmålstegn :?:
Hvem er gud? spurte gutten....
Det sier vel litt om kristendomsundervisninger her i huset.... :lol:
Da vi giftet oss gjorde vi det hos sorenskriver fordi det er vårt valg.
Noen kaller det dobbeltmoral men de om det....
Hadde det ikke vært for at min kone er utenlandsk så hadde jeg neppe giftet meg. Men vi hadde ikke noe annet valg da vi ville leve sammen.
Vi gjorde det på Oslo Tinghus og bodde på Bristol den helga. Det var skikkelig bra =0)
OK, hva er "det femte element?"
Jeg mente "den femte dimensjon", men var litt trøtt når jeg skrev.. Med den femte dimensjon mener jeg at det kanskje finnes en dimensjon i tillegg til rom og tid. Så kan man velge om man vil kalle det for Gud, Allah, den Hellige Ånd, kjærlighet, julenissen eller fandens oldermor.. ;) Jeg utelukker ikke at det finnes "noe" der ute, altså en femte dimensjon, men jeg har ingen klar definisjon på hva det er.
Nå var jeg vel passe diffus? :)
OK, hva er "det femte element?"
Jeg mente "den femte dimensjon", men var litt trøtt når jeg skrev.. Med den femte dimensjon mener jeg at det kanskje finnes en dimensjon i tillegg til rom og tid. Så kan man velge om man vil kalle det for Gud, Allah, kjærlighet, julenissen eller fandens oldermor.. ;) Jeg utelukker ikke at det finnes "noe" der ute, altså en femte dimensjon, men jeg har ingen klar definisjon på hva det er.
Nå var jeg vel passe diffus? :)
Ja, akkurat passe ;)
Min prestetante gir ungene kristne bøker og slikt, men ingen sier noe om vårt valg. Jeg tror de synes det er pinlig og veldig vanskelig, det er lettere å ikke snakke om det.
Bestemoren min ga kristne bøker til meg i gaver gjennom mesteparten av oppveksten min. Men det er bare ei bok jeg har igjen etter det, for moren min tok gavene etterhvert som de kom, og brant dem opp i vedovnen. "Barnas bibelhistorie" var den eneste boka som overlevde.
Det er bare de nærmeste i min slekt som vet at jeg er utmeldt av kirka. Har litt for mange pinsevenner i resten av slekta til at jeg vil utbasunere mitt valg for dem.
Jeg synes det er helt ok at ungene får kristne bøker. Jeg synes det er helt ok at fireåringen kommer hjem fra besøk hos besteforeldrene og har lært å synge for maten og "milde jesus" på sengekanten. Ingen tar skade av å lære forskjellige ting, og jeg synes det er helt greit at ungene får nok bakgrunnskunnskap til å gjøre et valg selv, ikke bare adoptere mine meninger og min tro.
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.