medica
28-11-03, 04:19
«På en stor vegg på en gård i Pilestredet har, blant mye annen ordinær
grafitti, en kreativ sjel skrevet med svart maling og tykke, meterhøye
bokstaver:
KUK
Og så tenkte jeg: Jaha. La oss si at du har en diger vegg , mye fritid
og en bøtte maling. Du har sjansen til å formidle noe til absolutt
alle som kjører eller går oppover Pilestredet, noe som skiller seg ut
fra den andre kludringen på den veggen. Du har en gyllen sjanse til å
formidle noe slående, noe som virkelig fester seg i hodet til de
forbipasserende, noe de kan undre seg over når de sitter i bilkø, på
bussen, trikken eller t-banen. Kanskje de tilogmed vil kontemplere
ditt utsagn når de står over gryta med stroganoff på kjøkkenet senere
på dagen, eller svettende over ergometersykkelen på Friskis og
Svettis.
Der står du, med penselen i hånden, dryppende av fet, svart maling,
med murveggen som et massivt lerret foran deg. Det store, avgjørende
spørsmål på dette stadiet er: Hva skriver du?
Vanskelig. Du har så mange tanker, idéer og refleksjoner som må ut. Så
mange ord som har hopet seg opp, så mange utlegninger om livet,
kjærligheten, byens puls, samfunnet, kunsten og kulturen.
Alle disse tankene vokser inne i hodet ditt til et storm av stemmer,
de kryper innpå deg og overvelder deg. I panikk hever du penselen og
setter den til veggen, før du lammes av impulsene fra dem. Hånden din
beveger seg nesten av seg selv, og før du vet ordet av det, har du
satt ditt uutslettelige preg på bybildet, et ikon, et budskap til de
mange tusen som kommer forbi -- hvem vet, kanskje også til de kommende
generasjoner -- et ettermæle du vil ha i all fremtid:
KUK
Jada. Ingen skal hvertfall si om deg at du hadde din sjanse, men
forspilte den. Carpe Diem, også i Pilestredet.»
Øystein "så mange valg, så liten pensel" Skundberg
(postet på no.alt.pludring 25. mai 2000)
grafitti, en kreativ sjel skrevet med svart maling og tykke, meterhøye
bokstaver:
KUK
Og så tenkte jeg: Jaha. La oss si at du har en diger vegg , mye fritid
og en bøtte maling. Du har sjansen til å formidle noe til absolutt
alle som kjører eller går oppover Pilestredet, noe som skiller seg ut
fra den andre kludringen på den veggen. Du har en gyllen sjanse til å
formidle noe slående, noe som virkelig fester seg i hodet til de
forbipasserende, noe de kan undre seg over når de sitter i bilkø, på
bussen, trikken eller t-banen. Kanskje de tilogmed vil kontemplere
ditt utsagn når de står over gryta med stroganoff på kjøkkenet senere
på dagen, eller svettende over ergometersykkelen på Friskis og
Svettis.
Der står du, med penselen i hånden, dryppende av fet, svart maling,
med murveggen som et massivt lerret foran deg. Det store, avgjørende
spørsmål på dette stadiet er: Hva skriver du?
Vanskelig. Du har så mange tanker, idéer og refleksjoner som må ut. Så
mange ord som har hopet seg opp, så mange utlegninger om livet,
kjærligheten, byens puls, samfunnet, kunsten og kulturen.
Alle disse tankene vokser inne i hodet ditt til et storm av stemmer,
de kryper innpå deg og overvelder deg. I panikk hever du penselen og
setter den til veggen, før du lammes av impulsene fra dem. Hånden din
beveger seg nesten av seg selv, og før du vet ordet av det, har du
satt ditt uutslettelige preg på bybildet, et ikon, et budskap til de
mange tusen som kommer forbi -- hvem vet, kanskje også til de kommende
generasjoner -- et ettermæle du vil ha i all fremtid:
KUK
Jada. Ingen skal hvertfall si om deg at du hadde din sjanse, men
forspilte den. Carpe Diem, også i Pilestredet.»
Øystein "så mange valg, så liten pensel" Skundberg
(postet på no.alt.pludring 25. mai 2000)