Se full versjon : Trur eg er gal (Greit Mac ?)
Har du noen diagnose eller sånt fra før?
Det er jo rimelig ekstreme forandringer du går igjennom, og det er ikke vanskelig å forstå at det tærer på psyken. Håper du føler deg bedre snart! Og du må ikke finne på å avlyse Osloturen - er det forstått? :klem:
Jeg vet ikke helt hvorfor normalen liksom anses for å være best. *tenker høyt*
Gir en trøsteklem, om det er greit. :klem:
Huff, ekkelt å oppleve det der, Tingeling, - enten det er virkelig eller ikke...
:pågråten:
Skal samle en gjeng og :mobber:!!
Du skal iallfall få en :klem:
Det er ikke rart du har det slik.
Jeg tror nok ikke du er paranoid, og ja, jeg tror folk ser. Og at den eneste måten å unngå det på er å bevege seg på steder der folk kjenner en. På dårlige dager er det vondt å bli sett. Men det er mulig å snu det, tror jeg. For det er jo ikke bare du som blir sett på. De som kommer med rullestol. De som er ekstremt overvektige. Barn med lapp på øyet. Menn med turban.
Kanskje hjelper det å tenke på hvem en selv ser på, for det er vel ingen av oss som aldri kan ta seg selv i å smugtitte, stirre eller se ekstra nøye etter noen?
Men jeg skjønner godt at det er vondt, og jeg skjønner at det plager deg -det ville plaget meg også.
*sender masse varme tanker*
Huff Tingeling. Nå vet jeg sannelig meg ikke hva jeg skal si. :klem:
Det hørtes ikke særlig behagelig ut. Har du noen anelse om hvorfor de stirrer da?
Huffameg, Tingeling! Det kan ikke være helt enkelt å være deg! :klem:
Det hørtes ikke særlig behagelig ut. Har du noen anelse om hvorfor de stirrer da?
*Fordi eg er transeksuell
*Fordi kroppen min har vært under påvirkning av testosteron i 25 år, og østrogen i 3 snart fire år.
*Fordi alle veit eg er ts
*Veit att alle sladrer bak ryggen min, men ingen spør meg korleis det egentlig er...
*Fordi eg har ei stemme som suger.
*Mistenker att det svirrer råtne rykter om meg, siden menn eg har jobba med i 6-7 år, plutselig knapt kan hilse på meg etter att eg ikkje har sett dei på 1-2 år.
*Fordi eg er 1,925789 e-16 lysår høg (1,82)
*Fordi eg merker andre flaker med blikk når eg snakker med dei, som for å sjå om nokon legger merke til att eg snakker med dei.
*Fordi eg høyrer alle som snakker om meg til andre seier han når eg ikkje er ein del av samtalen (jobber på sida av andre som planlegger jobber eg skal være med på).
*Fordi alle holder seg unna kjønnspesifike ord når dei snakker med meg.
Prøver å ikkje snakke med dei andre på jobben, orker det ikkje.
Spiser avleine nå, skifter heime for eg orker ikkje å omgås mennsker som tenker på meg som mann meir enn nødvendigt.
Har aldri ø4nskt meg oppmersomhet, liker å være anonym. Å bli pop/filmstjerne har altid virka som eit mareritt på meg.
Nå er eg pervertert frik i andres auger. Og det må eg leve med resten av livet.
Hvis det virkelig er så ille har du tenkt på å flytte eller finne roten til rykta og ta det opp med dem?
Nope, og nope.
Familien min er det viktigeste eg har, har ikkje tenkt å flytte frå den. Ikkje lett å finne starten på rykter på ein arbeidsplass med 1500 ansette da...
Ellers er dette det eg trur, for alt eg veit kan det være inni hovudet mitt som er feil. Att eg rett og slett er paranoid, på veg til å miste virklighets opplevelsen...
Det er vel sånn at en alltid legger mer merke til de som stirrer enn de som ikke stirrer, og når du har en greie i hodet om at det er derfor de stirrer og ikke en annen grunn husker man det mye bedre, mens realitetene er at 99% ikke bryr seg om det... 10 av 1000 er bare 0,1% vet du!
Det er vel kanskje slik det blir når man skiller seg litt ut, men om DU føler deg slik som du gjør, så føl deg vel med det også. At de stirrer er ikke nødvendigvis av det onde. De er kanskje nyskjerrige, men ikke vet hvordan de skal ta kontakt.
At de stirrer er ikke nødvendigvis av det onde. De er kanskje nyskjerrige, men ikke vet hvordan de skal ta kontakt.
Det tror jeg er et viktig poeng. Jeg kan ikke si at jeg ikke ville sett et par ganger ekstra på deg om jeg møtte deg på butikken og ikke visste noe om deg. Men jeg kan garantere at det ikke ville vært vondt ment, bare vanlig nysgjerrighet. Hvem er du og hva er historien din, ville jeg lurt på.
Tingeling: Jeg regner med at du har kontakt med andre som er eller har vært i samme situasjon? Hvis ikke, tror jeg det kunne være lurt av deg å finne noen du kan snakke ut med, noen som har erfaring med dette som de kan dele med deg. Et slikt fellesskap kan kanskje få deg til å føle at du ikke er så unormal likevel.
Selv om det ikke er direkte, så er stirring og hvisking og tisking i kriker og kroker en form for mobbing. Det er sjelden hyggelig å bli stirret på, har opplevd det selv fordi jeg er av unormal størrelse og det ville være løgn av meg å si at jeg ikke lar meg merke med det. For det gjør jeg. Det stikker meg langt inni sjelen. Men jeg gjør bare som jeg pleier når folk stirrer; jeg retter ryggen og går videre.
Har du tenkt på å stå frem offentlig med din historie noen gang? Fortelle hva det er å være ts, hvordan du opplever det å være ts og hvordan du føler at folk ser på deg (eller dømmer deg)? Jeg tipper at mange av folks reaksjoner bunner i uvitenhet og usikkerhet om noe som for dem er et ukjent tema.
Det er ikke mange ts her i landet. Og mange har nok fordommer.
Inklusive meg selv for en stund siden. Jeg har mindre fordom etter hvert som jeg har fått vite mer om det. Slik er det med de fleste. Uvitenhet fører ofte til fordommer, desverre.
Det blir litt som når jeg tar på meg hijab. Hvit/norsk med hijab, er det også ekstra mange fordommer mot.
Jeg kan ta av meg hijaben, noe jeg også har gjort.
Men da jeg bodde i Oslo, så brukte jeg det. Folk som stirret, tisket osv. lærte jeg meg å ikke bry meg noe om. Jeg vet ikke hva de snakker om. Jeg vet ikke hva de tenker. Så da kan ikke jeg automatisk tillegge dem noe dårlig.
Så om man prøver å tenke at folk kikker, fordi de synes du er fin/pen ol. så kan det kanskje bli litt lettere?
Det er de som ikke er redd for å spytte på en eller si stygge ting direkte til en, som jeg hadde vanskelig for å takkle.
Men det er kanskje annerledes for deg, siden du misliker så sterkt å bli sett.
Jeg synes det er artig å få vite mer om ts.
Det er vondt å lese at du har det så vondt. Håper det blir lysere og lettere for deg snart.
Vet ikke hva jeg kan si for å gjøre ting bedre for deg.
*Klemmer på*
snuppisnella
22-02-04, 01:32
I tillegg til oss her, så håper jeg du har noen gode venner som du kan snakke med om dette. En (eller flere gode )venn(er) som kan trygge deg på at du er den du er og at det ikke er noe rart med deg..annet kan jeg ikke si. :klem:
The Cryptic
26-02-04, 23:06
Kan nok dessverre bare yte trøst og medfølelse jeg også. Trist at det er slik
Ville bare si at du slettes ikke har en stemme som suger. :vet:
Steinbukken
27-02-04, 14:06
Huff da. jeg kan også føle at folk ser på meg og prater bak min rygg.
Jeg fikk diagnosen "Sosial Angst".
For meg så går det bra nå.
:trøster:
Tingeling: Da jeg først hilste på deg på lørdag visste jeg ikke hvem du var. Jeg har jo lest her en gang at du er ts, men det hadde jeg glemt. Det tok faktisk tid før jeg husket det.
Og jeg så litt på deg på lørdag, Tingeling. Men det var fordi jeg syns du er veldig pen. Bare så du vet det. :klem:
:enig med filurus:
Du er flott, Tingeling! :klem:
Sexy Sadie
02-03-04, 14:32
En herlig dame. : )
Det har egentlig aldri slått meg å tenke på deg som annet enn ei jente, Tingeling, og i alle fall ikke etter at vi møttes på lørdag. Dessuten er du innmari pen.
Jepp!
medica har for en gangs skyld rett.
Jepp!
medica har for en gangs skyld rett.
«...for en gangs skyld...» Bite me.
Ikke la dette utvikle seg til krangling.
Ikke la dette utvikle seg til krangling.
Er du for sart i din rekonvalensens?
Neida!
:raller "Crying Game":
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.