Cavatina
01-04-04, 00:15
Nå er det streiketider igjen:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=221670
Helt ærlig; jeg synes det er for lett å ty til streik i Norge! Jeg mener ikke dermed at vi ikke skal ha streik som protestmiddel i det hele tatt, det må vi ha. Men når streik brukes så ofte og så aktivt som her i landet, synes jeg den mister noe av effekten.
Tante og onkel som bor i Sverige sa til meg en gang at "det er streik hver gang vi er på besøk hos dere, jo! Det går lengre tid mellom hver gang det er streik i Sverige."
Jeg tror vi ikke helt vet hvor godt vi egentlig har det her i landet, og at vi har svært mye å være glade for. Er klar over at mange av de godene vi har nå skyldes at streik har blitt brukt som virkemiddel. Men de aller fleste av oss har mer enn vi egentlig trenger, og vi har det godt her i landet!
Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg helt ufrivillig ble sosialklient og ble tilgodesett med hele 1728,- kr. å leve for i måneden. 864,- kr. hver fjortende dag, som jeg måtte hente først ved en lapp fra sosialkontoret, og deretter måtte jeg gå og levere lappen og få kontanter hos kommunekassereren. Såkalt "stønad til livsopphold" som skulle dekke mat, medisiner, lege som tok 500,- kr. timen (nå tar han forresten 2000,- kr. timen og jeg går ikke dit lengre!), samt leveutgifter ellers med unntak av husleie og strøm. Det var faktisk ikke mye å leve av!
På samme tid var det streik blant bussjåførene her i landet og den som provoserte meg noe jævlig den gangen, var lederen for de streikende sjåførene. Han sa at "med den luselønna vi har kunne vi like gjerne gått på sosialen!"
Jadda! Det kunne de gjerne gjort for meg! Så kunne de sett selv hvor lett _det_ var! De kunne prøvd å leve av søttenhundre kroner måneden! Tipper at de færreste av dem ville klart det.
Jeg visste ikke hvor godt jeg hadde det da jeg var i jobb og tjente 140.000 brutto i året, jeg klaget selvfølgelig over lønna jeg også. Men jeg skjønte det da jeg "gikk trappetrinnene" fra å ha mistet jobben, blitt arbeidsledig, syk og endte på sosialen. Jeg hadde det egentlig veldig godt da jeg hadde lønn jeg kunne leve av!
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=221670
Helt ærlig; jeg synes det er for lett å ty til streik i Norge! Jeg mener ikke dermed at vi ikke skal ha streik som protestmiddel i det hele tatt, det må vi ha. Men når streik brukes så ofte og så aktivt som her i landet, synes jeg den mister noe av effekten.
Tante og onkel som bor i Sverige sa til meg en gang at "det er streik hver gang vi er på besøk hos dere, jo! Det går lengre tid mellom hver gang det er streik i Sverige."
Jeg tror vi ikke helt vet hvor godt vi egentlig har det her i landet, og at vi har svært mye å være glade for. Er klar over at mange av de godene vi har nå skyldes at streik har blitt brukt som virkemiddel. Men de aller fleste av oss har mer enn vi egentlig trenger, og vi har det godt her i landet!
Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg helt ufrivillig ble sosialklient og ble tilgodesett med hele 1728,- kr. å leve for i måneden. 864,- kr. hver fjortende dag, som jeg måtte hente først ved en lapp fra sosialkontoret, og deretter måtte jeg gå og levere lappen og få kontanter hos kommunekassereren. Såkalt "stønad til livsopphold" som skulle dekke mat, medisiner, lege som tok 500,- kr. timen (nå tar han forresten 2000,- kr. timen og jeg går ikke dit lengre!), samt leveutgifter ellers med unntak av husleie og strøm. Det var faktisk ikke mye å leve av!
På samme tid var det streik blant bussjåførene her i landet og den som provoserte meg noe jævlig den gangen, var lederen for de streikende sjåførene. Han sa at "med den luselønna vi har kunne vi like gjerne gått på sosialen!"
Jadda! Det kunne de gjerne gjort for meg! Så kunne de sett selv hvor lett _det_ var! De kunne prøvd å leve av søttenhundre kroner måneden! Tipper at de færreste av dem ville klart det.
Jeg visste ikke hvor godt jeg hadde det da jeg var i jobb og tjente 140.000 brutto i året, jeg klaget selvfølgelig over lønna jeg også. Men jeg skjønte det da jeg "gikk trappetrinnene" fra å ha mistet jobben, blitt arbeidsledig, syk og endte på sosialen. Jeg hadde det egentlig veldig godt da jeg hadde lønn jeg kunne leve av!