Se full versjon : Religiøse tekster (mye tekst og lite bilder)
Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. 2 Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte – så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro. 3 For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot,
at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet,
at han stod opp den tredje dag etter skriftene,
5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste, men noen er døde. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9 For jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Men enten det er meg eller de andre – dette forkynner vi, og det er dette dere har tatt imot i tro.
12 Men hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13 Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. 15 Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, hvis da døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20 Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. 24 Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
29 Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem? 30 Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver time på dagen? 31 Ja, brødre, så sant som det er dere jeg kan rose meg av i Kristus Jesus, vår Herre: Hver dag dør jeg. 32 Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi». 33 Ta ikke feil! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner». 34 Bli nå virkelig våkne, og synd ikke! Det er noen av dere som ikke kjenner Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?» 36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38 Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. 39 Heller ikke har alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. 40 Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. 41 Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. 43 Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. 44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme. For slik står det skrevet: 45 Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første menneske var fra jorden og dannet av jord, det annet menneske er fra himmelen. 48 Slik det menneske var, som var dannet av jord, slik er også de andre som er av jord. Og slik den himmelske er, slik skal de himmelske være. 49 For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, 52 i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp
slukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.
Men regner med at dette faller mer i smak...Salomos høysang
Lengsel etter kjærlighet
2 Å, om han vil kysse meg
med kyss av sin munn!
Dine kjærtegn er bedre enn vin.
3 Liflig er duften av dine salver,
ditt navn er den fineste olje;
derfor holder de unge pikene av deg.
4 Ta meg med deg! Kom, la oss løpe!
Kongen har ført meg til sitt kammer.
Vi skal juble og glede oss over deg
og prise din kjærlighet mer enn vin.
Oppriktig elsker de deg.
Sort, men vakker
5 Jeg er sort, men enda vakker,
dere Jerusalems døtre.
Jeg ligner teltene i Kedar
og teltdukene hos Salomo.
6 Se ikke på at jeg er så mørk,
at solen har brent min hud.
Min mors sønner ble sinte på meg,
de satte meg til å vokte vingårdene.
Min egen vingård har jeg ikke voktet.
Hvor gjeter du din hjord?
7 «Si meg, du som min sjel elsker,
hvor gjeter du din hjord?
Hvor lar du den hvile ved middagstid?
Hvorfor skal jeg gå som en kvinne med slør
der vennene dine gjeter sin hjord?»
8 «Hvis du ikke vet det,
du fagreste blant kvinner,
så følg i saueflokkens spor
og før dine kje på beite
nær gjeterbuene.»
Hvor vakker du er, min elskede!
9 «Min elskede, jeg vil ligne deg
med hestene foran faraos vogner.
10 Dine kinn er vakre, prydet med kjeder,
og din hals er vakker med perlebånd.
11 Lenker av gull skal vi lage til deg,
lenker med sølvkuler på.»
12 Liflig dufter min nardussalve
så lenge kongen sitter ved bordet.
13 Min kjæreste er lik myrrabunten
som hviler ved mitt bryst.
14 Min kjæreste er en blomsterklase
på hennabusken i En-Gedis hager.
15 «Hvor vakker du er, min elskede,
ja, vakker, med øyne som duer.»
16 «Hvor vakker du er, min venn,
så fager du er!
Nå er vårt leie grønt og frodig.
17 Sedrer er bjelker i vårt hus,
og sypresser er tak og loft.»
Litt kulturell motvekt:
1.
Augo du bruke
før inn du gjeng,
i kot og i kråom,
i kot og i krokom.
For d'er uvisst å vita
kvar uvener sit
føre din fot.
2.
Sæl den som gjev!
Gjest er inn komen,
kvar finn han sess åt seg?
Brå vert den
som på brandom skal sitja
og føre ærend fram.
3.
Eld han tarv
som inn er komen
og om kne kulsar.
Til mat og klede
den mann hev trong
som hev i fjell fari.
4.
Vatn og handduk
han ventar å få,
når til bords han vert beden.
Syn godlaget fram,
så greileg du kan,
med ord og attbeding.
5.
Vit han tarv
som vidt skal fara;
d'er mangt heime høveleg.
Til bisn han vert
som vet for lite,
når han sit med kloke folk saman.
6.
Av sin eigen klokskap
kyte ingen,
men ver håv r i hug.
Når du gløgg og tagal
i gardane sviv,
du kjem ikkje brått i beit.
7.
Grannvar mann,
til gjestebod komen,
teier med andre talar.
Lyder med øyro
og med augo skodar,
veltenkt og føre var.
8.
Sæl er den
som seg mun vinne
fagre ord av folk.
Endå det er
ymist med det
du eig i annan manns barm.
9.
Sæl er den
som sjølv mun eige
livsens hugnad og heider.
For ofte hev menn
ille råder
aust or barmen hjå andre.
10.
Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmans trøyst.
11.
Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
Med låkare niste
du legg kje i veg
enn ovdrykkje med øl.
12.
Inkje så godt
som godt dei seier
er øl for manne-ætt.
Di meir du drikk,
di mindre vit
mun du i hausen hava.
13.
Gløymsle-hegren
over gildet sit,
han maktstel mange.
I fjørene hans
eg fjetra vart
i garden hjå Gunnlåd.
14.
Åren vart eg
og ovdrukken
hjå den frode Fjalar.
Best er gildet,
gjeng du ut att
heil i sinn og sans.
15.
Klok og tagal
skal kongsson vera,
frøkleg gange han fram.
Gladvær og fjåg
kvar gut skal svive
til sin døyande dag.
16.
Ein stakkar tykkjest
han støtt må leva,
når han strid mun sky. Men alderdomen
gjev ingen mann fred,
om spjut honom sparde.
17.
K¢pen glanar
når til gilde han kjem,
fumlar fåmen og mullar.
Så snart han ein slurk
av skjenken fær,
då utan stans han sullar.
18.
Han eine veit,
som vide reiser
og om mellom folk hev fari,
kor vel sin hug
han held i taum,
kvar som veit kva vit er.
19.
Spar ikkje mjøden,
men med måte du drikk;
sei det som tarvst eller tei!
Ikkje nokon
neise deg kan
for du tidleg vil kvile om kveld.
20.
Ov-etar, om han
ikkje seg sansar,
et seg heilt i hel.
Mang ein tull
vert for magen sin
til lått mellom kloke karar.
21.
Bølingen veit
når frå beite han skal
koma heim om kveld.
Men ovnøyta, ho
aldri veit
å høve mage-mål.
22.
Vesal-mannen
og meinkroken
alltid lastar og ler.
Ikkje han veit
det han vita turvte:
han sjølv hev last og lyte.
23.
Vitlaus mann
vaker all natti
tenkjer både opp og ut.
Han er trøytt og mod
når morgonen kjem,
og alt er flokut som før.
24.
Vanklok mann
trur vel om alle
som hugblidt mun helse.
Ikkje han ser
at dei snaror legg han,
når han sit med kloke saman.
25.
Vanklok mann
trur vel om alle
som hugblidt mun helse.
Det ser han fyrst
når til tings han kjem:
av frendar eig han få
Men burde ha begynt med begynnelsen?Gud skaper verden
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. 3 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. 15 De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.» Og det ble slik. 16 Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, 18 til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» 21 Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 22 Han velsignet dem og sa: «Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden!» 23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og det ble slik. 25 Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt.
26 Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30 Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. 2 Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte
4 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt.
Mennesket i Guds hage
På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, 5 fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken. 7 Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.
8 Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.
10 En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener. 11 Den første heter Pisjon. Det er den som renner rundt hele Havila-landet, der det er gull. 12 Gullet i det landet er godt, og der finnes også bedolah-kvae og karneol. 13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia. 14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.
23 Da sa mannen:
«Dette er da ben av mine ben
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
25 De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.
Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. 3 Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. 7 Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.
8 Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 12 Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» 13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»
14 Da sa Herren Gud til slangen:
«Fordi du gjorde dette,
skal du være forbannet
framfor alt fe og alle ville dyr.
På buken skal du krype,
og mold skal du ete alle dine dager.
15 Jeg vil sette fiendskap
mellom deg og kvinnen,
mellom ditt avkom og hennes ætt.
Den skal knuse ditt hode,
men du skal hogge den i hælen.»
16 Til kvinnen sa han:
«Stor vil jeg gjøre din møye
så ofte du er med barn;
med smerte skal du føde.
Din lyst skal stå til din mann,
og han skal råde over deg.»
17 Og til Adam sa han:
«Fordi du hørte på din hustru
og åt av treet
som jeg forbød deg å ete av,
skal jorden for din skyld være forbannet.
Med møye skal du nære deg av den
alle dine levedager.
18 Torn og tistel skal den bære,
og du skal ete av markens vekster.
19 Med svette i ansiktet
skal du ete ditt brød,
inntil du vender tilbake til jorden;
for av den er du tatt.
Av jord er du,
og til jord skal du bli.»
20 Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. 21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.
22 Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» 23 Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.
26.
Vanklok mann
veit alt, han trur,
der mellom bergi han bur.
Men når framandfolk
honom finn,
rådlaus røynest han då.
27.
Vanklok mann
som vankar ute,
det er tryggast han teier.
At lite han veit,
det varest ingen,
utan for mykje han mæler.
28.
Frod den tykkjest
som frega kan
og sjølv etkvart seia.
Ikkje nokon
av løyner det
som ut er ført mellom folk.
29.
Ovnøgdi mæler
den som aldri teier,
bort i hyr og heim.
Ei radmælt tunge
som låkt er tøymd
ofte seg ugodt gjel.
30.
Til narr skal ingen
ein annan hava,
om på gjesting han gjeng.
Ofte trur seg klok
den inkje vert spurd,
når trygt i ro han ruggar.
31.
Tykkjest gjest klok
som tek til sprangs,
når i gilde han gjest hev hædt.
Han veit ikkje fullvel,
den som flirer i laget,
om han ikkje range folk råkar.
32.
Mange gode
grannar du finn
som alltid må antrast i gilde.
Opphav gjerest
til ævleg strid,
når gjest er rang imot gjest.
33.
Ein dugleg åbit
skal du eta jamleg,
når du på gjesting vil gange.
Då slepp du sitja
svolten og kei,
så du maktar lite å mæle.
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. 19 Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. 20 Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin trolovede hjem til seg. 25 Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han gav ham navnet Jesus.
Sånn går nu dagan! :snill:
Koranen og dens visdom
Koranen er Guds største gave til menneskeheten og dens visdom er av et enestående slag. Bokens formål er kort sagt å verne om de tidligere åpenbaringene og gjeninnsette Guds evige sannhet, lede menneskeheten til den Rette Vei og oppfriske menneskesjelen, vekke menneskets samvittighet og opplyse menneskesinnet.
Koranen er Guds Ord åpenbart for Muhammed gjennom den Hellige Ånd Gabriel, og det er hinsides menneskets forestillingsevne å lage noe som ligner den. Det er samstemmighet om at Muhammeds samtidige var de største mestre i det arabiske språket, og at de hadde de mest påtrengende motiver for å lage en rivaliserende tekst. Men de greide ikke å lage noe som lignet på Koranen i innhold eller stil. Muhammed hadde ingen formell utdannelse og la ikke skjul på det. Det er til hans største ære at han var en analfabet som steg opp blandt et analfabetisk folk for å lære hele menneskeheten, lesekyndige som analfabeter, Guds sanne budskap. Dette er den første kjennsgjerning om at Koranen er Guds Ord.
Den andre kjennsgjerning om denne enestående Boken er den uomtvistelige ektheten i dens innhold og orden, en egenskap som ingen annen bok av noe slag noen gang har eiet eller har muligheter til å eie. Koranens ekthet gjør at det ikke kan herske tvil om tekstens renhet, opprinnelighet og totalitet. Seriøse lærde, muslimer som ikke-muslimer, samstemmer i at det er hevet over enhver tvil at den Koranen vi bruker i dag er akkurat den samme Boken som Muhammed mottok, lærte, levde etter og etterlot til mennsekeslekten for fjorten århundrer siden. Noen observasjoner kan gi et bilde av denne Koranens ekthet uten sidestykke:
Koranen dle åpenbart stykkevis og delt, men aldri uten en slags ordnet form eller arrangement. Koranens navn angir at den var en Bok helt fra begynnelsen (Koranen, (2:2, 41:41-42). Koranens arrangement og den gradvise åpenbaring av avsnittene var Guds plan og vilje, en vilje som Muhammed og hans etterfølgere rettet seg etter (25:32; cf.75:17).
Araberne utmerket seg ved sin uhyre raffinerte litterære smak som satte dem i stand til å nyte og verdsette god litteratur. De var samstemmige i at etter deres smak var Koranen litteraturens mest fremtredende mesterverk. De ble beveget av dens rørende tone og tiltrukket av dens usedvanlige skjønnhet. I den fant de den største tilfredstillelse og den dypeste glede, og de satte igang med å resitere og memoere Boken. Den ble, som den fortsatt blir, beundret, sitert og priset av alle muslimer og mange ikke-muslimer.
Det påligger alle muslimer, menn og kvinner, å fremsi et stykke fra Koranen hver dag i bønn og i nattens våkne timer. For muslimen er fremsigelse av Koranen en høy form for tilbedelse og en daglig handling.
Araberne var stort sett et analfabetisk folk og måtte basere seg fullstendig på hukommelsen for å bevare de dikt og avsnitt som de likte best. De utmerket seg med sin skarpe hukommelse som de lagret sin litterære arv i. Alle mennesker med litterær smak erkjente at Koranen var uforlignelig. Så de skynte seg å tilegne seg den i hukommelsen, men bare på den mest bemerkelsesverdige og ærbødige måten.
I Muhammeds levetid fantes det utmerkede skrivere og utvalgte nedtegnere av Åpenbaringene. Så snart han hadde mottatt et vers eller et avsnitt, gav han skriverne umiddelbart beskjed om å nedtegne det under hans oppsikt. Alt som ble nedskrevet ble kontrollert og bekreftet av Profeten selv. Hvert ord ble gjennomgått og hvert avsnitt ble plassert i riktig rekkefølge.
På den tiden da Åpenbaringene var fullført, var muslimene i besittelse av mange fullstendige avskrifter av Koranen. De ble fremsagt, lært utenat, studert og brukt for alle dagens formål. Hver gang det oppsto en uenighet, ble spørsmålet fremlagt for Profeten selv for at han skulle avgjøre saken, enten det nå gjaldt teksten, betydningen eller intonasjonen.
Etter Muhammeds død var Koranen innprentet i mange muslimers hukommelse og nedskrevet på utallige tavler. Men selv det var ikke godt nok for Abu Bakr, den første kalifen, som var redd for at det var falt så mange i krigen av dem som kunne Koranen utenat, at det kunne føre til alvorlig forvirring om Koranen. Så han rådførte seg med de ledende autoriteter om Koranen, og betrodde deretter Zyad ibn Thabit, Muhammeds hovednedtegner av Åpenbaringene, å sette sammen en fullstendig standardversjon av Boken i den rekkefølge som Muhammed selv hadde autorisert. Han gjorde dette under oppsyn av Profetens følgesvenner og med hjelp fra dem. Den endelige og fullstendige versjonen ble kontrolert og godkjent av alle muslimer som hadde hørt Koranen fra Muhammed og innprentet seg den i sin hukommelse og sitt hjerte.Dette ble gjort mindre enn to år etter Muhammeds død. Åpenbaringene var fremdeles friske og levende i erindringen til skriverne, til dem som hadde lært teksten utenat og til andre av Profetens muslimske følgesvenner.
Under Utman kalifat, omtrent 15 år etter Muhammeds død, ble samlede kopier av Koranen fordelt vidt og bredt i de nye områdene som kom i kontakt med Islam. De fleste av innbyggerne fikk ikke se eller høre Muhammed. På grunn av regionale og geografiske årsaker leste de Koranen med litt forskjellige aksenter. Det oppsto forskjeller i framsigelse og intonasjon som forårsaket diskusjoner mellom muslimene. Uthman handlet raskt for å komme situasjonen i møte. Etter gjensidig rådslagning med alle ledende autoriteter dannet han en komite på fire av de tidligere nedtegnere av Åpenbaringene. Alle kopiene som var i bruk ble samlet inn og erstattet av En Standard kopi som skulle brukes i overenstemmelse med aksenten og dialekten i Quraysh, som var akkurat Muhammeds egen aksent og dialekt. Den dialekten ble valgt og standarisert fordi den var den beste av alle dialektene, og den som Koranen ble åpenbart i. På denne måten ble Koranen igjen begrenset til aksenten og dialekten til den mannen som mottok den. Og fra den tiden av har den samme standardversjonen vært i bruk uten den minste forandring av ord eller rekkefølge eller tegnsetting.
Ut fra disse observasjoner har de lærde kommet til den konklusjon at Koranen i dag er slik som den kom ned, og slik som den alltid vil være. Det har aldri kommet noe tillegg til den; det har ikke vært strøket noe i den, og det er hevet over enhver tvil at den er fullstendig bevart.
Koranen er full av uforlignelig visdom når det gjelder dens kilde, dens kjennetegn og dens dimensjoner. Koranens visdom skriver seg fra visdommen til forfatteren som ikke kan ha vært noen annen enn Gud Selv. Den skriver seg også fra Bokens overbevisende kraft som er uten sidestykke og en utfordring til alle lærde og kunnskapsrike mennesker. Koranens realistiske holdning, den praktiske løsning den har på menneskenes problemer, og de edle mål den setter for mennesket, gir den Koranske visdommen et preg av å være av en spesiell natur og med spesielle egenskaper.
DYNAMISME
En av den koranske visdommens viktigste kjennetegn er at den ikke er av den statiske eller tørre typen. Den er en slags dynamisk visdom som utfordrer sinnet og oppfrisker hjertet. I denne visdommen er det en livlig dynamisme, og det finnes en bevegelseskraft som bekreftes av historiske bevis så vel som av Koranen selv. Da Muhammed første gang innledet
Kallet fra Gud, var hans eneste drivkraft Koranen, og hans eneste visdom var Koranens visdom. Koranens gjennomtrengende dynamise er veldig og uimotståelig.
Det finnes tallrike eksempler som viser at de mest dynamiske personligheter og de mest avgjørende argumenter ikke kunne nå Koranens dynamiske visdoms rike. Gud omtaler Koranen som en Ruh, eller ånd og liv, og som et lys som leder Guds tjenere til den Rette Vei (42:52). Og igjen sier Han: Hadde Vi sendt denne Koranen ned på et fjell, ville dere i sannhet ha sett det ydmyke seg og revne av frykt for Gud. Slik er de lignelser som Vi legger fram for menneskene så de kan tenke etter (59:21). Nøkkelordene er Ruh og `Sad, som betyr at Koranen skaper livet, oppfrisker sjelen, utstråler det ledende lys og beveger tilsynelatende ubevegelige gjenstander. Dette er den sorten dynamisme som Koranen snakker om.
GJENNOMFØRBARHET
En annen av Koranens betydningsfulle egenskaper er dens gjennomførbarhet. Den innlater seg ikke på ønsketenkning. Heller ikke krever dens læresetninger det umulige, eller flyter på rosenrøde strømmer av uoppnåelige idealer. Koranen godtar mennesket som det det er og oppfordrer det til å bli det det kan bli. Det stempler ikke mennesket som en hjelpeløs eller håpløs skapning, fordømt fra vuggen til graven og druknet i synd fra fødsel til død, men fremstiller det som et edelt, hederlig og verdig vesen.
Gjennomførbarheten av Koranens læresetninger er fastslått ved eksemplene til Muhammed og muslimene opp gjennom århundrene. Det som særkjenner Koranens holdning, er at dens veiledning tar sikte på menneskets generelle velferd og grunner seg på de muligheter som finnes innen dets rekkevidde.
MÅTEHOLD
Et tredje kjennetegn er måtehold, eller harmoni mellom det Gudommelige og det menneskelige, det åndelige og det materielle, det individuelle og det kollektive og så vidre. Koranen viser skyldig hensyn til alle livets kjensgjerninger og alle menneskets behov og behandler dem på en slik måte at den hjelper mennesket til å virkeliggjøre tilværelsens edle målsetting. For denne måteholdsholdningen kaller Koranen muslimene for Midtens Nasjon (2:143), og med denne betegnelsen kalles de det beste folk som noen gang er utviklet for menneskeheten; siden de pålegger det rette, bekjemper urett og tror på Gud(3:110)
Koranens visdom fungerer i tre hoveddimensjoner: innvendig, utvendig og oppover. Innvendig trenger den helt inn i hjertets innerste lønnkamre og når fram til sinnets største dyp. Den tar sikte på sunn dyrkelse av den enkelte fra innsiden. Denne indre gjennomtrengningen er forskjellig fra og langt dypere enn noen man kan finne i noe annet juridisk eller etisk system fordi Koranen taler i Guds navn og henviser alle saker til Ham.
Koranens utvendige funksjon omfatter alle samfunnsklasser og dekker prinsippene for hele det menneskelige interesseområdet, fra de mest personlige spørsmål til sammensatte internasjonale forhold. Koranen når områder som er ukjente for noe verdslig lovsystem eller etisk kordeks og utilgjengelige for noen folkelig religiøs doktrine. Det som er bemerkelsesverdig ved Koranen i denne henseende, er at den behandler menneskets transaksjoner på en slik måte at den gir dem et Gudommelig anstrøk og et moralsk preg. Den gjør Guds nærvær følbart i alle transaksjoners endelige mål. Den er menneskets åndelige veileder, dets lovsystem, dets etiske kordeks og fremfor alt dets livsførsel.
I sin funksjon oppover konsentrerer Koranen seg om den Ene Høyeste Gud. Alt som var, eller er, eller som vil bli må styres inn i, og betraktes gjennom dette brennpunkt, Guds aktive nærvær i universet. Mennesket er bare en forvalter i Guds veldige herredømme, og det eneste formålet for dets skapelse er å dyrke Gud. Dette er ikke et påskudd for isolasjon eller passiv tilbaketrekking fra livet. Det er en åpen innbydelse til mennesket om at det må bli den sanne legemliggjørelse på jord av Guds fremragende egenskaper. Når Koranen i sin oppmerksomhet oppover konsentrerer seg om Gud, åpner den nye tankeyver for mennesket, leder det fram til uforlignelige, høye moralnormer og gjør det fortrolig med den evige kilde til fred og godhet. Erkjennesen av Gud alene som menneskets endelige mål, er en revolusjon mot populære retninger innen moderne tanke og religiøse doktriner, En revolusjon hvis målsetting er å frigjøre sinnet for tvil, frelse sjelen fra synd og gjøre samvittigheten uavhengig fra undertrykkelse.
I alle sine konklusjoner er Koranens visdom avgjørende. Den hverken fordømmer eller plager kjødet, og forsømmer heller ikke sjelen. Den ”menneskeliggjør” ikke Gud , og heller ikke gudommeliggjør den mennesket. Alt er omhyggelig plassert der det hører hjemme i den totale skapelsesordningen. Det er et rimelig forhold mellom gjerninger og belønning, mellom mål og midler. Koranens visdom er ikke nøyrtal. Den er krevende og dens krav blir mottatt med glede av alle dem som er velsignet med forståelse og sans for verdier.
Koranens visdom forlanger sannhet i tanke og fromhet i handling, enhet i formål og godvilje i hensikt. Det er Boken; i den er det sikker veiledning, uten tvil...( 2:2 ). Dette er en Bok som Vi har åpenbart for deg, for at du skal lede menneskeheten ut av mørkets dyp og inn i lyset... (14:2 )
Satanismen har gjort meg sterk NETTNYTToversikt
Satanismen har gjort meg sterk
Hva går satanismen egentlig ut på? Er satanister virkelig så skumle og ondskapsfulle som noen folk skal ha det til? Vi har intervjuet en satanist i 20- årene, som valgte å være anonym. Han har ikke noe ønske om å tvinge sin religion på andre. "Jeg er ikke noen jævla Jehovas vitne som prakker religionen min på andre!".
Hvor lærte du om satanismen?
- Det var ikke noe jeg lærte. Det var noe jeg følte vokse inne i meg helt fra jeg var 6-7 år.
Hva synes du er tiltrekkende med satanismen?
- Tja, det er vel måten jeg får uttrykt følelsene og meningene mine. Det hadde jeg ikke klart hvis ikke satanismen hadde gjort meg så sterk som den har gjort.
Tror du det er mulig at noen kan bli negativt påvirket av satanismen?
- Som med alle andre ting kan satanismen ødelegge deg. Alt som blir presentert galt kan virke negativt.
Hva mener du satanismen går ut på?
- Kort forklart kan man si det er styrken i det ondes kraft.
Hvordan skiller satanister seg ut i forhold til "vanlige" folk?
- Det gjør de ikke. Selvfølgelig ser man folk på byen med langt svart hår og svarte klær som representerer satanismen med blant annet musikk.
Hva legger du i disse erklæringene: "Satan representerer hevn i stedet for å vende det andre kinnet til", "Respekter ikke medlidenhet eller svakhet for det er en sykdom som gjør de svake sterke" og "Elsk aldri noe/noen så mye at du aldri kan se det/den dø"
- Dette er faktisk noe mange regner som sine leveregler. Ikke akkurat ord for ord, men grunnlaget er likevel det samme. Det går nemlig på grunnlaget av naturens egen regel "Survival of the fittest". Man skal ikke la seg syke ut av andres selvmedlidenhet. La de svake dø. For er du svak, så er du død!
Hva vet du om Anton Szander LaVey?
- Det er lenge siden jeg har hørt det navnet. Jeg leste om han for mange år siden. Det var jo han som grunnla den satanistiske kirken, The Church of Satan. Det var i 1966 i Los Angeles. Han var sterkt knyttet til okkultismen til en russer, for øyeblikket husker jeg ikke navnet. Etter min mening kan han sammenlignes med en annen foretaksperson, nemlig Charles Manson.
Mener du at stoffet om satanismen som ligger på internett er noe særlig troverdig?
- Som alt annet som ligger på nettet er det vel mye seriøst og sikkert alt for mye bullcrap! Man skal passe seg litt for hva man tror på av det som ligger ute på nettet. I alle fall hvis man virkelig vil komme inn i studiene om satanismen.
Anbefaler du andre å bli satanister?
- Jeg er ikke noen jævla Jehovas vitne som prakker religionen min på andre.
Har du noen gang utført satanistiske ritualer?
- Ja. Men tenker dere på sånn spedbarns ofring, så må jeg nok skuffe dere. Jeg har ikke tro på å ofre mennesker som kunne blitt gode tjenere!
Kort om satanismen:
Legalt er satanismen en religion som ble stiftet av Anton Szandor LaVey i 1966 da han opprettet The Church of Satan. Men Hvem eller Hva er Satan? Enkelte satanister hevder at Satan er en person med stor makt som eksisterer og er virksom. Det er omtrent slik de kristne ser på Satan eller Anti-Krist. Den kjente satanisten ,Varg Vikernes, har blant annet sagt at hans verdensbilde var sammenfallende med pinsevennenes, men at beskrivelsen av maktforholdet mellom Gud og Djevel ikke var slik bibelen hevdet-snarere tvert imot. Dette Satanbildet er på mange måter i tråd med middelalderens Faust-myte: Satan finnes, han står i mot den kristne Gud, og han kan tilby sine tjenere all verdens goder og nytelser- men han krever deres sjel til gjengjeld.
En annen definisjon er at satanbilde i Bibelen er en misforståelse. Satan finnes, men som et åndsvesen. Dette åndsvesenet kan identifiseres med guder og vesener fra ulike mytologier, for eksempel Lucifer fra jødisk mytologi. Dette er et helt klart mer moderne syn på Satan en det førstnevnte. Det fører blant annet til at Satan figuren kan tolkes mer uavhengig av den kristne tradisjon og en kan lettere lese sine egne moderne verdier inn i de ulike mytene.
Intoduksjon til buddhismen
For to tusen fem hundre og femti år siden hadde den historiske Buddha unike muligheter til å overlevere sin lære. Født inn i en meget høyt utviklet kultur, var han i høy grad omgitt av begavede mennesker. Etter å ha nådd opplysning, delte han sine metoder for å oppdage sinnet i hele førti-fem år. Dette er grunnen til at læren hans, kallt Dharma, er så enormt omfattende. Kanjuren, Buddha's egne ord, består av 108 bind innholdende 84,000 nyttige læresetninger. Senere kommentarer til disse, Tenjur, utgjør ytterligere 254 like tykke bøker. Slik blir Buddha's siste vurdering av sitt liv forståelig: "Jeg kan dø lykkelig. Jeg har ikke beholdt en eneste belæring i en lukket hånd. Alt som kan være til nytte for dere har jeg allerede gitt." Hans aller siste utsagn plasserer buddhismen på siden av det som ellers kalles religion: "Nå, tro ikke mine ord fordi en Buddha fortalte deg, men undersøk dem grundig. Vær et lys for deg selv." Slike utsagn viser den praktiske tilnærmingen til buddismen som er ment for det virkelige livet. Når folk spurte Buddha hvorfor og hva han underviste, svarte han: "Jeg underviser fordi dere og alle mennesker søker lykke og forsøker å unngå lidelse. Jeg underviser "hvordan tingene er." Å forstå " hvordan tingene er " er nøkkelen til all lykke. Buddha selv er både lærer, eksempel, beskytter og venn. Han hjelper alltid mennesker til å unngå lidelse og til å gå inn i en tilstand av økt lykke i tillegg til å forløse og opplyse andre.
Sammenfattet fra Lama Ole Nydahl: The Way Things Are, Blue Dolpin 1996.
Hva kan Buddhas Lære tilby de vestlige samfunn?
"Virksomme midler som fører til umiddelbar erfaring av sinnet", svarer Lopön Tsechu Rinpoche, en av de mest erfarne lærere innenfor tibetansk buddhisme. Buddhas Lære er som en diamant. Dens vesen er uforanderlig, men likevel stråler den i sitt underlags farger. På samme måte tilpasser Læren seg de enkelte lands betingelser uten å tape sitt innhold. Belæringene ble først formidlet i hele 1500 år i India, deretter ytterligere 1000 år i Tibet. Som bl.a. de store kursene i Phowa (å dø bevisst) viser, er diamantveiens midler så virksomme blant Vestens utdannede og selvstendige mennesker som noensinne.
Hvem er Buddha?
Buddha ble født for omkring 2550 år siden i Nordindia. I dyp meditasjon og etter lang tids søken, erkjente Buddha sinnets natur. Hans lære, som gjør en selvstendig, glad og kjærlig, er en viktig religion i store deler av Østasia. Siden syttiårene har den overbevist og begeistret et stadig stigende antall mennesker i Vesten.
Hva inneholder Buddhas belæringer?
Buddha forklarer hudnært og i overensstemmelse med livet, hva som i siste instans er virkelig, og hva som er betinget. Denne forståelsen muliggjør opplevelsen av varig lykke. Buddhismen kjenner ikke til dogmer og tilrår å stille spørsmål om alt, til man er fullt ut overbevist. Ved hjelp av egnede meditasjoner blir det forståtte til egen erfaring. Buddha gav dessuten viten og midler til å fastholde det oppnådde bevissthetsnivået.
Hva er Karma?
Karma betyr "årsak og virkning" og ikke "skjebne". Enhver er ansvarlig for sitt eget liv. Forståelsen av dette muliggjør en bevisst oppbygging av inntrykk som fører til fremtidig lykke fremfor lidelse. Nyttig karma, som ennå ikke er modnet, styrkes gjennom Diamantveiens kraftfulle midler, på samme måte som skadelig karma svekkes.
Hva er meditasjon?
Innenfor buddhismen betyr meditasjon "ubesværet væren i det som er". Denne tilstanden oppnås ved beroligelse og fastholdelse av sinnet, eller gjennom arbeid med kroppens indre energier og de lysformer mange kjenner fra den tibetanske kunsten. Mest virksom er imidlertid en stadig opplevelse av ens egen buddhanatur - Mahamudra - ikke bare under meditasjon, men i alle livets erfaringer.
Hva betyr "befrielse og opplysning"?
Ved befrielsen erkjenner man at kropp, tanker og følelser er i stadig forandring og derfor ikke kan utgjøre et virkelig "jeg". Med den innsikten føler man seg ikke lenger som skyteskive for verdens lidelse. Opplysning (full erkjennelse) er neste skritt, det endelige. Her gjennomstråler sinnets klare lys enhver erfaring. Det finnes ikke lenger noen atskillelse mellom oppleveren, det opplevde eller opplevelsen selv. Her befinner sinn og legeme seg hele tiden i den høyeste fryd, og alle evner oppstår ubesværet og av seg selv.
Hva skiller de buddhistiske retningene?
Buddha underviste tre forskjellige slags mennesker. De som ønsket å unngå egen lidelse, fikk forklart årsak og virkning. De som var nådd så langt at de ønsket å gjøre noe for andre, hørte belæringer om medfølelse og visdom. Hvis folk hadde sterk tillit til sin egen buddhanatur, viste Buddha seg som former av energi og lys, eller han formidlet sin innsikt i sinnets vesen gjennom de høyeste belæringer kalt Mahamudra. Det første av disse nivåene heter i dag den "Lille Vei" eller "Theravada", det neste den "Store Vei" eller "Mahayana", og det høyeste "Diamantveien" eller "Vajrayana". Forskjellige Diamantveis-belæringer overleveres av Ch'an-, Zen- og Shingon-skolene i Kina og Japan. I Tibet holder Sakya- og Kagyu-linjene både den gamle og den nye overføringen av denne viten.
Diamantvei-buddhismen i vesten
Det finnes mange buddhist sentre fra forskjellige linjer som er aktive i vesten, men denne hjemmesiden konsentrerer seg om de lekmanns buddhist sentrene som er startet av Lama Ole Nydahl. De er under åndelig veiledning av den 17. Karmapa, Thaye Dorje, som nå bor i New Delhi, India. Disse gruppene har en demokratisk struktur basert på frivillig arbeid på grunnlag av idealisme og vennskap. Medlemmene deler ansvaret for å lede meditasjoner, svare på spørsmål og gi belæringer. Lama Ole har til nå opplært rundt 50 elever som nå reiser rundt og lærer bort i mange land. Karma Kagyu-skolen tilbyr praktiske belæringer som er anvendelige i hverdags livet. Den gir en mengde av metoder sånn at lekmenn og yogier kan utvikle sinnets iboende rikdom og klarhet både gjennom meditasjon og i ens daglige gjøremål. Taket av selvfrigjørende Mahamudra holdes oppe av tre pilarer som er: verifiserbare ikke-dogmatiske belæringer, meditasjon og måter til å opprettholde de nivåer av bevissthet som er oppnådd. Diamantveien åpner for de mest fingerferdige metodene fra Buddha for den moderne verden. Den hjelper oss til å oppdage og utvikle vår indre rikdom slik at vi kan gagne alle levende vesener så vel som oss selv.
Karma Kagyu-linjen
Karma Kagyu-linjen er en av Diamantveiens fire store buddhistiske skoler. Som direkte, muntlig overføring legger den særlig vekt på meditasjon og erkjennelse av sinnets natur gjennom umiddelbar erfaring. Skolen springer ut fra den historiske Buddha og ble formet til en praktisk erkjennelsesvei i India og Tibet. Viktige Mahasiddhaer* som Tilopa, Naropa og Maitripa, samt de kjente tibetanske yogier Marpa og Milarepa, brakte den inn i dagliglivet som en legmannsbevegelse, og Gampopa utviklet dens klostervesen. Fra det 12. århundre har Karma Kagyu-linjens overhode, Karmapa-gjenfødelsene, holdt den levende og kraftfull opp til i dag.
*mennesker som har erkjent sinnets natur ved å anvende buddhismens midler i sin hverdag ../pict/tdorjes.jpg
Karmapaene
Gyalwa Karmapa anses for å være Tibets første bevisst gjenfødte lama. Etter sin fulle erkjennelse i forhistorisk tid, hjalp han bl.a. den historiske Buddha i dennes arbeid. Etter flere betydningsfulle liv som yogi i India, og etter muslimenes ødeleggelse av landets kultur, valgte han å ta en rekke gjenfødelser nord for Himalaya-fjellene. Den 16. Karmapa forlot i 1959 - etter kinesernes okkupasjon - Tibet og sikret derved Karma Kagyu-linjens fortsatte beståen. Med sine vestlige elevers hjelp kunne han spre kjennskapet til sinnets natur til den moderne verden. Den nåværende Karmapa - den 17. - Thaye Dorje ble våren 1994 brakt fra det undertrykte Tibet til frihet i India. Han var på det tidspunkt 11 år gammel. I Tibet kjenner man Karmapa under navnet "Yogienes Konge". <
Høyr Israel, Herren er vår Gud. Herren er ein og du skal
elska Herren, din Gud, av heile ditt hjarta og av heile di sjel og av all di makt.
Desse orda og boda som
eg gjev deg i dag skal du bevara
i hjartet ditt.
"Shema"
5.Mos6,4-9
--------------------------------------------------------------------------------
Stikkord til jødedommen
Gud er ein - som har gitt livet i gåve til menneska.
Jødane trur at alle menneske er fødd med vilje til både det gode og det vonde.
Det viktigaste er å finne ut kva som er Guds vilje med alle ting på jorda.
Toraen skal rettleie og hjelper til å:
leve rett
finne moralske plikter overfor Gud og menneske
Når eit menneske døyr, vil Gud gi belønning for det gode og straffe ein for det vonde. Men dei fleste jødar er lite opptekne av kva som vil skje etter døden. Dei er meir opptekne av å leve etter Guds vilje i dette livet .
Jødane ventar på Messias, jødekongen som skal innføre det "Messianske riket"/ fred i verda.
Grunnlaget for jødedommen finn vi i Det gamle testamentet (Lova)
GT eller Tanach - den hebraiske bibel er delt i tre:
Toraen - eller læra (Dei fem Mosebøkene) inneheld historia til Israelsfolket
Dei profetiske bøkene
Skriftene - inneheld dei øvrige bøkene.
Talmud
Munnleg forklaring/tolkning av Toraen. Seinare nedskriven ca.200 - 500 e.Kr. (MISJNA) Dette verket er så blitt fortolka - og er blitt eit større verk.
Talmud er delt i to:
Haggada: Forteljande legender og historier.
Halacha: Lover og reglar "om livet".
Ifølge jødedømmen fekk Moses heile Toraen diktert av Gud på Sinai, der han skreiv dei ned i dei fem Mosebøkene. Israelsfolket påtok seg der å følgje Toraen sine 613 forskrifter generasjon etter generasjon.
Synagoge
Jødane sitt bedehus, kyrkje og skule. Her held dei Gudsteneste.
Religiøse festar og helgedagar
Sabbaten - ein jødisk helgedag kvar veke. Han varer frå fredag kveld til laurdag kveld. (Dei kristne held sundagen som heilagdag då Jesus stod opp frå grava på ein sundag)
Pesach - påskefeiringa til jødane. Feirar utferda frå Egypt (Moses si tid) (Dei kristne feirer påske på grunn av Jesu død og oppstode)
Shjavout - pinse. Festen til minne om at Moses fekk dei ti boda på Sinai. Det er også ein takkefest for grøda.
Rosh hashana - nyttår (September eller oktober). Skal minne om at Gud skal halde dom over dei gode og vonde gjerningane mennesket gjer.
Jom kippur - den store soningsdagen. Alle som kan, er i synagoga for å be Gud om tilgjeving for alt det gale dei gjorde i året som gjekk.
Sukkot - lauvhyttefesten. Festen for fridom og glede.
Hanukka - lysfesten med song, dans og gåver. Til minne om at jødane i år 164 f.Kr. reinsa tempelet etter at syrarkongen hadde vanhelga det med bilete av den greske guden Zevs.
Purim - ein fest til minne om dronning Ester.
Tidsrekning
Jødane følgjer måneåret - 354 dagar i eit år.
Annankvart eller tredjekvart år legg dei til ein månad for å ikkje kome i utakt med årstidene og solkalenderen.
Deira årstal i 1998 er 5758. (Rekna etter kva tid jorda vart til etter jødisk tradisjon)
--------------------------------------------------------------------------------
Forskjellige retningar
Religionen og truskapen mot jødiske skikkar, høgtider og festdagar har vore med på å halde jødane samla som folk. Dette på tross av at dei i mange hundre år har vore spreidd over heile jorda og har snakka ulike språk. Lærde har tolka Tora og Talmud ulikt og det har vore ulike meiningar om kva for reglar som er dei viktigaste. Difor har det utvikla seg fleire retningar innanfor jødedommen.
Dei ortodokse jødane
Dette er den mest tradisjonelle forma for jødedom, og ordet ortodoks tyder rett lære. Dei ortodokse har teke vare på dei gamle rabbinske lovane og reglane.Dei skiller mellom kva som er mannen sine og kva som er kvinna sine religiøse oppgåver. Kvinna har ansvaret for heimen, borna, dei sjuke og gamle. Ho har og ansvaret for at spisereglane vert haldne. Dei som held mest på dei gamle tradisjonane vert kalla ultraortodokse. Dei blandar seg lite med samfunnet, og dei går vanlegvis ikkje på offentlege skular. Dei legg stor vekt på Talmud og Tora og kler seg gjerne på tradisjonelt vis. Dei ultraortodokse utgjer berre eit lite mindretal av dei ortodokse jødane. Dei fleste held seg til ei meir moderne form for ortodoks tru. Dei går som regel kledde i vanlege vestlege klede, går på vanlege skular og deltek i det vanlege samfunnslivet.
Dei hasidiske jødane
På 1700-talet utvikla det seg ei spesiell retning blant fattige jødar i Aust-Europa. Hasid tyder from. Dei hasidiske jødane meinte det var viktig å få eit personleg forhold til Gud. Dette kunne oppnåast ved å be ofte og oppriktig, lese i Toraen og halde med kjærleik og glede dei reglane Gud hadde gitt menneska. Det viktigaste var korleis ein levde.
Dei konservative jødane
Dei konservative jødane er dei som følgjer "den gyldne middelvegen". Dei godtek at Toraen er gitt av Gud, men dei meiner det er eit verk som menneska har skrive ned. Delar av Toraen gjeld for alltid. Andre er knytte til tida bøkene vart skrivne. Då er dei ikkje så viktig for livet i dag. Men jødiske skikkar og tradisjonar bli respektert og følgd.
Reformjødedom
Reformjødedom eller liberale jødar meiner at både Toraen og Talmud er inspirerte av Gud. Men sidan det er skrivne av menneske, er det nødvendig å studere skriftene nøye for å finne ut kva som gjeld for vår tid. Dei fleste reformjødane bur i USA. Reformjødane har eit opnare fohold til samfunnet omkring seg enn dei ortodokse jødane. Kvinner og menn sit saman i synagoga, og menn og kvinner har dei same religiøse rettane og pliktene under gudstenesta. Kvinner kan verte rabbinar.
Dei kulturelle eller sekulære jødane
Dei kulturelle eller sekulære jødane legg lita eller inga vekt på den religiøse delen av jødedommen. Dei er jødar meir av tradisjon enn av tru. Den kulturelle og historiske delen av jødedommen er viktig. Mange jødar i Israel i dag ser på seg sjølv som kulturelle, og ikkje religiøse jødar. Sjølv om mange ikkje held sabbatsboda eller matforskriftene, feirar dei gjerne dei store høgtidene.
Er det noen som trenger grunker? :snill:
Ja :lol:
Bella viste meg veien til grunker på ADR, men jeg må nok få opp nivået før det fungerer helt.. Dessuten er man på kurs om dagrne, noe som er dødens kjedelig, og da i tillegg få feilmelding hver gang jeg driver og skal leike gruve arbeider.... Må ha noe å gjøre. Så opplysninger om alskens Guder er jo for det gode til uopplyste sjeler :lol:
Vi trenger vel ikke opplysniger om alskens Guder vi. Vi har jo den største av de alle her :snill: :tilber:
The Cryptic
14-04-04, 16:04
Litt kulturell motvekt:
(...)
Håvamål er flotte saker det, men er egentlig dette Draumkvæet egentlig en motvekt til Bibelen? Er Odins tale om f.eks. kunnskaps viktighet (ref. "Betre bør du ber?kje i bakken enn mannevit mykje") noen motsetning til Bibelens fortellinger om Jesu liv og lidelse? Jeg tror egentlig ikke det, jeg vil heller si at skriftene kompletterer hverandre. Mosetningene ligger vel heller i det mystiske planet (den norrøne tro vs. kristendommen), og det er i og for seg en spennende diskusjon, det var bare begrepet "kulturell motvekt" jeg funderte litt på.
Takk til Lysto som satte hjernevinningene igang igjen.
Litt kulturell motvekt:
(...)
Håvamål er flotte saker det, men er egentlig dette Draumkvæet egentlig en motvekt til Bibelen? Er Odins tale om f.eks. kunnskaps viktighet (ref. "Betre bør du ber?kje i bakken enn mannevit mykje") noen motsetning til Bibelens fortellinger om Jesu liv og lidelse? Jeg tror egentlig ikke det, jeg vil heller si at skriftene kompletterer hverandre. Mosetningene ligger vel heller i det mystiske planet (den norrøne tro vs. kristendommen), og det er i og for seg en spennende diskusjon, det var bare begrepet "kulturell motvekt" jeg funderte litt på.
Takk til Lysto som satte hjernevinningene igang igjen.
Noen deler vil såklart falle sammen. Men det er store forskjeller også.
"Du skal ikke lyve"
"Veit du ein annan
som ille du trur,
og du fagnad vil likevel få:
du fagert mæle,
men falskt tenkje,
og ljuging møte med lygn."
Da er det avgjort: De ti bud er ute! :twisted:
Men vi har da aldri fulgt de 10 bud vi Leinica... Spesielt det som har med å stjele er litt vanskelig å følge! :twisted:
Jeg har aldri begjært min nestes esel!!!!
tror dere det holder til å slippe inn porten?
Jeg har aldri begjært min nestes esel!!!!
tror dere det holder til å slippe inn porten?
Burde holde akkurat! :mrgreen:
Men vi har da aldri fulgt de 10 bud vi Leinica... Spesielt det som har med å stjele er litt vanskelig å følge! :twisted:
Å fa'n. Var noe med det også?
Kommer vi ikke inn i himmelen nå?
Sto INGENTING om at det ikke var lov.. :ups:
Nei, vi er nok fordømt for evig og alltid.. :gråter:
Men siden vi er allerede fordømt, kan vi jo bare bryte de andre budene også.
Hva med den om at du ikke skal begjære osv... Skal vi snu på flisa der? sånn at det blir du skal begjære.. :twisted:
Jeg NEKTER å begjære noe esel!!!!
De ti bud
1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
=Vi har Ano
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
=Ano
3) Du skal holde hviledagen hellig.
Der feiler jeg
4) Du skal ære din far og din mor.
Far er greit, men mor???
5) Du skal ikke slå i hjel.
Gjelder dette insekter, ligger jeg ille ann.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
Den er grei... foreløpig
7) Du skal ikke stjele.
OOoops..
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
Alt jeg sier ER sant :snurt:
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Himmel og hav, man er da menneske!
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Ikke arbeidsfolk en gang?? Hvem er denne nesten??
Jeg er doomed jeg, ingen tvil om det..
Klart du ikke skal begjære ett esel, men du kan jo begjære noen andre ved siden av ano.. Mange kjekke jenter her vet du! :smisker:
The Cryptic
14-04-04, 17:38
Litt kulturell motvekt:
(...)
Håvamål er flotte saker det, men er egentlig dette Draumkvæet egentlig en motvekt til Bibelen? Er Odins tale om f.eks. kunnskaps viktighet (ref. "Betre bør du ber?kje i bakken enn mannevit mykje") noen motsetning til Bibelens fortellinger om Jesu liv og lidelse? Jeg tror egentlig ikke det, jeg vil heller si at skriftene kompletterer hverandre. Mosetningene ligger vel heller i det mystiske planet (den norrøne tro vs. kristendommen), og det er i og for seg en spennende diskusjon, det var bare begrepet "kulturell motvekt" jeg funderte litt på.
Takk til Lysto som satte hjernevinningene igang igjen.
Noen deler vil såklart falle sammen. Men det er store forskjeller også.
"Du skal ikke lyve"
"Veit du ein annan
som ille du trur,
og du fagnad vil likevel få:
du fagert mæle,
men falskt tenkje,
og ljuging møte med lygn."
Hehe... "Snu det andre kinnet" til får visst andre ta seg av
Jeg foretrekker den oversettelsen av de ti bud som har med "ikke begjære din nestes asen" for da har jeg noe jeg ikke har brutt :-)
Jenter begjærer jeg jo hele tiden..... :kul:
Jenter begjærer jeg jo hele tiden..... :kul:
Jø'kke jei :mrgreen:
The Cryptic
14-04-04, 17:41
Så lenge det ikke blir noe sengepolka før ekteskapet kommer du nok til himmelen du også MrL :)
Holder det hvis hun er gift?
Hvis ikke..... Oooooppppssss
Du trenger da ikke bekymre deg, vi er jo gift jo. :snill:
Å ja!! det er vi jo :lykkelig:
Ja, for du er vel ikke utro? :ond:
Utro? jeg? og hvem skulle ha pupper som er fine nok til å lokke meg vekk fra dine?
:kjæler med dem:
:river av anonym klærne og misbruker henne på det groveste:
:lar det hele skje med et lykkelig smil:
My God! Get a room!
:kul:
Jeg liker dogging. :snill:
liker du ikke det meste da? :snill:
Men seriøst, er det noe du aldri har prøvd, og har lyst å prøve?
Sex altså..
Enten er du spenna gal, eller super heldig... :misunnelig:
Sikkert litt av begge. :knegg:
:knegg: Jeg misunner deg litt ano. Kankje ikke det at du har gjort det med så mange men det at du vet hva du vil og står for det du gjør!
Smisker du, Bella? :forvirret:
Bellis vil nok bytte ektefelle. :twisted:
Sexy Sadie
15-04-04, 20:13
Utro? jeg? og hvem skulle ha pupper som er fine nok til å lokke meg vekk fra dine?:
Jeg har. :mrgreen:
Sexy Sadie
15-04-04, 20:50
:overlegen:
så så så
Vær nå en god taper.
Husk jeg har ett rykte som totalt hekta på puppedebatter å ta vare på.
Kom tilbake når du har ammet to barn i tilsammen to år. :snill:
Sexy Sadie
15-04-04, 20:59
Kom tilbake når du har ammet to barn i tilsammen to år. :snill:
Det skal jeg pinadø, og slå deg ned i dine støvler. :overlegen:
Sexy Sadie
15-04-04, 21:31
That`ll be the day. ;)
Bare vær kjepphøy oppe på hesten du, men når du faller ned...
Det er ikke så langt å falle fra de hestene jeg rir. :snill:
Sexy Sadie
15-04-04, 21:39
Det er ikke så langt å falle fra de hestene jeg rir. :snill:
Det skal du få meg til å tro.
Tja.
Ja.
Hvordan pleier de hestene du rir være da?
Sexy Sadie
15-04-04, 21:46
Tja.
Ja.
Hvordan pleier de hestene du rir være da?
Høye. :mrgreen:
I hvilken retning rir du de da? :snill:
Sexy Sadie
15-04-04, 21:53
I hvilken retning rir du de da? :snill:
Fremover.
lol
tror ikke vi rir de samme dyrene. ;)
Sexy Sadie
15-04-04, 21:56
lol
tror ikke vi rir de samme dyrene. ;)
Det håper jeg da ikke, ille nok å oppdage jeg hadde deisa på samme fyr som ei på ett annet forum om jeg skulle oppdage samme sak med flere debattører her på nett.
Litt avhengig av bibelversjon og oversettelse kan man jo lese første bud som
a) Du skal ikke ha noen andre guder enn meg
b) Du skal ikke ha noen andre guder fremfor meg
Versjon b gir mulighet for å tilbe andre guder så lenge den sinte jødiske ørkenguden kommer først. Versjon a forbyr tilbedelse av andre guder.
Hvordan er de ti bud a? Har fullstendig mista tellinga...
De ti bud
1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal ære din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Har allerede skrevet de opp tideligere i denne tråden.. :kul:
Nr 6.. Gjelder den her på nettkafeen også? :snill:
nei, ikke 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9 eller 10 heller. Egentlig er det bare 5-eren som er viktig.
Du skal ikke slå ihjel? Men DET skjer jo ofte!
....pr smily, ja
Det er sant. Vi kan slå fast at De i bud ikke gjelder på Nettkafeen. Hvilke bud skal vi ha da? Det må jo være noen retningslinjer.
1)Du får ikke kalle andre enn Ano Gud
2)Misbruk henne, men ei navnet
Kommer du på resten?
Kom igjen Bella, du kommer vel på noe?
Jeg tror jeg kan like kafeens bud. :snill:
Bud nr 3. Det er lov å begjære din neste, og ha så mange ekteskap som passer for hver enkelt. :snill:
Jeg tror jeg kan like kafeens bud. :snill:
Det var da bombe :snill:
Bella :opptommel:
4. Du skal ikke slå i hjel IRL.
5) Du skal ikke tale usant om din neste, bare skrive.
5) Du skal ikke tale usant om din neste, bare skrive.
*latterkick*
4. Du skal ikke slå i hjel IRL.
Skyte da? dolke? kvele? drukne? øksemyrde?
Kafeen er din eneste sanne ektemake og utroskap vil bli straffet med evig pinsel.
Du skal ikke stjele, men ADR butikken er unnataket
Bud 3 burde være:
Ingenting er hellig. :snill:
Lurer litt på hvordan 10 burde være.... eller formuleres i det minste...
10. Du skal begjære din make og betale arbeidsfolk nok!
Men. Alle som har sett Mel Brook's verdenshistorie vet jo at det var 15 bud...
5) Du skal ikke tale usant om din neste, bare skrive.
Her bør vi ha et underbud;
5.1. Skrive korrekt, uten orddelingsfeil og feil tegnsetting.
5) Du skal ikke tale usant om din neste, bare skrive.
Her bør vi ha et underbud;
5.1. Skrive korrekt, uten orddelingsfeil og feil tegnsetting.
...trodde det var en selvfølge...
Utro? jeg? og hvem skulle ha pupper som er fine nok til å lokke meg vekk fra dine?:
Jeg har. :mrgreen:
Bevis det :twisted:
Det tilspisser seg...
SS har tideligere gitt beskjed om at rompa skal flashes her også......
SS`s pupper er da allerede flashet her inne!
Et sted.
SS`s pupper er da allerede flashet her inne!
Et sted.
Er for mye å lete gjennom...
Er det dette du tenker på ?
http://www.nettkafeen.no/forum/download.php?id=15
Synd den kassettspilleren ødelegger.
*ser etter om det er et kassettfilter i photoshop*
David og Batseba Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og
hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.
***
*2 En kveld hendte det at David stod opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Som han så utover fra taket, fikk han øye på en kvinne som badet; hun var meget vakker.
*3 David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Han fikk til svar at det var Batseba, datter av Eliam og konen til hetitten Uria.
*4 Så sendte David folk og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen.
***
*5 Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David med de ord: «Jeg skal ha barn.»
*6 Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David.
*7 Da Uria kom, spurte David hvordan det stod til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen.
*8 Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask dine føtter!» Og da Uria gikk ut fra kongsgården, ble det sendt en gave fra kongen etter ham.
***
*9 Men Uria la seg i porten til kongsgården sammen med alle kongens tjenere; han gikk ikke hjem til huset sitt.
10 Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor er du ikke gått hjem til ditt eget hus?»
11 Uria svarte David: «Israelittene og judeerne er i felten, og paktkisten med. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!»
12 Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13 David kalte ham til seg og spiste og drakk sammen med ham så han ble drukken. Men om kvelden gikk han og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere; hjem til huset sitt gikk han ikke.
***
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!»
16 Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det stod noen kraftige karer.
17 Mennene i byen drog ut og kom i kamp med Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, og hetitten Uria mistet også livet.
***
18 Joab sendte bud og meldte til David hvordan det hadde gått til i slaget.
19 Han sa til budbæreren: «Når du har fortalt kongen hvordan det har gått til i slaget,
20 kan det hende at kongen blir harm og spør deg: Hvorfor kom dere så nær inn til byen i striden? Dere måtte da skjønne at de ville skyte ned på dere fra bymuren.
21 Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor kom dere da så nær inn til muren? – Da skal du svare: Hetitten Uria, din tjener, har også mistet livet.»
***
22 Budbæreren gikk av sted og kom til David med den meldingen han hadde fått av Joab.
23 Han sa til David: «Fienden fikk overtaket på oss og gjorde et utfall mot oss på åpen mark, men vi trengte dem tilbake helt til byporten.
24 Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.»
25 Da sa David til budbæreren: «Si til Joab at han ikke skal ta seg nær av dette. For sverdet rammer snart den ene og snart den andre. Han skal fortsette å kjempe mot byen og rive den ned. Be ham være ved godt mot.»
***
26 Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over sin husbond.
27 Men da sørgetiden var omme, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Du er mannen! Herren sendte Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den
ene var rik og den andre fattig.
*2 Den rike hadde småfe og storfe i mengde;
*3 men den fattige hadde ikke annet enn et lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av hans mat, drakk av hans skål, lå i hans fang og var som en datter for ham.
*4 En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Og han tok den fattiges eneste lam og laget det i stand for gjesten.»
***
*5 David ble brennende harm på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø!
*6 Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel.»
*7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg fra Sauls hånd.
*8 Jeg gav deg din herres hus og hans koner i din favn. Jeg gav deg både Israels- og Juda-riket. Og var det enda for lite, ville jeg ha lagt til både det ene og det andre.
*9 Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.
10 Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone.
11 Så sier Herren: Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt. Jeg vil ta konene dine like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. Han skal ligge med dem midt på lyse dagen.
12 For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14 Men fordi du ved å gjøre dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal den sønnen du har fått, ikke få leve.»
15 Så gikk Natan hjem.
***
Sønnen til Batseba dør
Herren lot en hard sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone.
16 David bad til Gud for gutten og fastet strengt. Hver gang han kom hjem, la han seg på gulvet og ble liggende der hele natten. 17 De øverste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra gulvet, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem.
***
18 Den sjuende dagen døde gutten. Men Davids menn våget ikke å fortelle ham at gutten var død; for de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.»
19 Men David så at mennene hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte mennene sine: «Er gutten død?» De svarte: «Ja, han er død.»
20 Da reiste David seg opp fra gulvet. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus, bøyde seg og tilbad. Da han kom hjem, bad han om mat. Den ble satt fram, og han spiste.
21 Mennene hans sa til ham: «Hvordan er det du bærer deg at? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser.»
22 Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet og gråt jeg. For jeg tenkte at Herren kanskje ville forbarme seg over meg og la gutten leve.
23 Men hvorfor skulle jeg faste nå da han er død? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg må en gang dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»
***
Salomo blir født
24 David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fikk en sønn som hun kalte Salomo. Herren holdt av ham
25 og sendte bud med profeten Natan. Han kalte gutten Jedidja for Herrens skyld.
***
Trenger du grunker Pip?? :knegg:
Nei, men jeg skulle sjekke ut det der med experience poeng. Kan ikke se at jeg får noe for innlegg, jeg? Men det er kanskje ikke så mye?
Ellers så er det en av de historiene jeg har mest sansen for.
Sikket mest historiene du liker. :knegg:
The Cryptic
22-04-04, 14:46
5) Du skal ikke tale usant om din neste, bare skrive.
Her bør vi ha et underbud;
5.1. Skrive korrekt, uten orddelingsfeil og feil tegnsetting.
Ref. de 10 bud for kaféen vår, http://www.nettkafeen.no/forum/viewtopic.php?t=1133&start=57
Jammen der var det kun for skrivemåten, ikke de øvrige fristelser :knegg:
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.