Se full versjon : Religiøs hovmod og nazisme
Sexy Sadie
07-09-04, 22:58
Finnes det egentlig noen forskjell på å definere seg som et bedre menneske fordi man tror på den rette gud, på den rette måte og det å tro at man er et bedre menneske fordi man tilhører riktig rase?
Vel, når det er forskjell i ønske om å utrydde den biten av mennesker som ikke tilfredsstiller dine krav eller ikke, så vil jeg si det er en viss forskjell, ja.
Ja. Hvis Guden din har sagt at alle andre skal dø, og har valgt ut noen folk som sitt folk (som den kristen Guden) så er det jo god grunn til å mene at andre folk er slagg. Men hvis du mener at du er bedre enn andre på grunn av at de har større lepper og annen farge så er jo det bare tull....Ha ha! Hvis du vet at Gud finnes så har du rimelig peil, og alle oss andre kan du bare fnyse av. Tross alt, det er jo ditt parti som har skapt hele driten. Det er liksom mer swung over det enn å tro at en mørkhudet ikke er like god i matte som deg.
Sneversynthet (traktsynthet) er ille uansett ... leste nylig at et visst segment av befolkningen som livsstil verdsetter selvrealisering som en negativ verdi. Det er i og for seg ikke overraskende i det hele tatt, men deilig å se noen mene det.
Hvorfor skulle selvrealisering være en negativ verdi?
En vesentlig forskjell:
Du kan komme til å endre troen hvis du bare blir "opplyst nok" (Eller som i gode gamle dager her på berget: Får valget mellom å døpes eller halshugges
Men hvis du først er jøde/neger/hutsi/tutsi/serber/same/etc så vil du alltid forbli det.
Det er derfor lettere for rasistene å utrydde sine fiender skånselsløst.
Sexy Sadie
08-09-04, 16:28
Tro eller dø.
Da tror du.
Hvorfor skulle selvrealisering være en negativ verdi?
Det er et særdeles interessant spørsmål, segmentet av befolkningen det gjaldt var den tradisjonelle arbeiderklasse (arbeidere på "gulvet").
Hvis jeg alene skal spekulere i årsaker kan det gå på følgende årsaker:
- Tradisjon (f.eks. norskhet, motvilje mot det nye)
- Stabilitet (Ønsket om en kjent hverdag for å unngå at daglige effektive rutiner fosvinner)
- Arbeidsforhold (Innarbeidet initiativ over lengre tid tilrettelegger dårlig for selvrealisering)
- Emosjonelle forhold (Positivt: Ønsket om tilhørighet til den gruppen man befinner seg i. Negativt: Distansering fra gruppen gjennom selvrealisering er en frykt)
Sexy Sadie
08-09-04, 20:42
I mange kulturer er selvrealisering en fjern ting, det vil gå på fellesskapet løs.
Selvrealisering behøver ikke gå på felleskapet løs (så fremt man ikke har som mål å bli livstidsdiktator)
Enig med Starwolf, selvrealisering bygger fellesskap, omvendt kan jo bare betraktes som sekterisering og stagnasjon.
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.