Se full versjon : Lesevitenskap
Sexy Sadie
06-05-05, 20:01
I dag har jeg oppdaget "lesevitenskap", de har en master på det på HIS. Det hele hørtes meget spennende ut, så nå har jeg sendt fagansvarlig en mail om det er mulig å få tatt det via nett. Kan tenke meg at det ikke er det, men det er lov å forsøke seg.
Kanskje er jeg optimistisk hvis jeg håper noen her kjenner noen som tar det nevnte studiet?
Hva er lesevitenskap? Det høres ut som kongen av svada...
Sexy Sadie
06-05-05, 20:05
Jeg leste den her.
http://www.forskning.no/Artikler/2004/juni/1086081722.31
En blanding av sosiologi og litteraturstudier, altså. Jobbmulighetene står vel ikke akkurat i kø.
Sexy Sadie
06-05-05, 20:08
Det gjør de vel ikke sånn sett alikevel.
Ny hjelp på bibliotekene: Slik leser du denne boken best mulig...
Sexy Sadie
06-05-05, 20:15
Ja, den hadde ikke vært dum. Bøker kan leses feil.
Det faget kunne jeg tenkt meg å ta. Det hadde passet fint inn i den allerede eksisterende rekken av svadafag jeg har.
Sexy Sadie
06-05-05, 20:52
Jeg tenkte det samme. Jeg like sære fag. :knegg:
Bare pass på at dere ikke blir "sånn". Jeg har møtt endel av de som tok "litt" for mange fag på UIO da jeg jobbet der. Noen av dem kunne ikke en gang knyte skolissene sine. Og slike skal kanskje styre landet???
:grøss:
Nåja. Jeg kjenner mine begrensninger. Derfor gikk jeg over til informatikk.
Sexy Sadie
06-05-05, 21:06
Jeg er god på praktiske ting også. :snurt2:
Hvorfor trenger en å kunne knytte skolisser for å styre landet ?
Det er da så praktisk med borrelås.
Jeg tror de ville hatt problemer med borrelås også..
For å si det slik, hadde du sett noen av de "tilfellene" jeg så så hadde du blitt skremt. Helt håpløst å snakke med. De hadde blitt helt enspora og kunne ta inn selv de enkleste instruksjoner. Knapt nok lese noe annet enn det som var endel av pensum....
Jeg kjenner til typen. Finnes en del av de på Høyden i Bergen også.
Lesevitenskap høres veldig interessant ut.
Vi har fokus på lesing på den skolen der jeg jobber. Lesing er tross alt det aller viktigste, skal man ha noen som helst mulighet til å lykkes i skolefag og ellers i livet. Vi har ganske mange elever som er under kritisk grense i leseferdighet. Nå jobber jo jeg på en skole med mange innvandrere, og mange av dem har jo ikke hatt noen ordentlig skolegang før de kom til Norge, men etter hva jeg har hørt og lest, blir det vanligere og vanligere at norske elever også blir stadig dårligere lesere.
Vi bruker et svensk verktøy som gir oss et mål på hvor gode lesere elevene våre er. Det er utrolig nyttig. Når man kan måle leseferdighet, kan man også måle fremgang, og vite hvor man skal sette inn ekstra hjelp. Alle elevene hos oss blir testet to eller fire ganger i året. Jeg har hørt at mange skoler fremdeles bruker ord pr. minutt og sånt for å teste elevenes leseferdighet, og det er jo en middelaldersk metode! Lesing er mye mer enn staving/avkoding. Det er viktig å være i stand til å forstå det man leser, og å kunne omsette tekst i handling. For ikke å snakke om hvor viktig det er å kunne lese det som står mellom linjene også. Til et så høyt nivå på skalaen kommer veldig mange aldri. Mange ender opp på trinn 17, som betyr at de kan forstå innholdet i en utenlandsk film vhja teksten, også kommer de aldri lenger. Og da er det faktisk mye man går glipp av i vårt samfunn.
Jeg kunne godt tenkt meg å studere lesevitenskap! Men kjenner jeg universitetet rett, så blir vel dette noen ganske høytsvevende greier med lite praktisk forankring(?).
Her er forresten leseutviklingsskjemaet. Jeg driter i om dere synes dette er kjempeuinteressant. :overlegen:
Fase 1 Utforsking
Barnet holder suksessivt på med å tilegne seg leseevne i tekster med få ord på hver side, ofte med bærende bilder. I søkingen etter innhold/budskap krever den forståelsesbaserte avlesingen stor energi og oppmerksomhet. Fra og med punkt 11 har barnet tilegnet seg fungerende lesestrategier og befester nå sin leseevne med tekster av større omfang og med færre bilder. Fokus på avlesningen minker suksessivt.
1. Gjenkjenner og leser navnet sitt
2. Kjenner til leseretningen
3. Viser at de har oppdaget at det skrevne betyr noe/kan sies.
4. Leser enkelte kjente ord i tekster med hjelp av ordbilder. (Bærende illustrasjoner til tekstene.)
5. Lister ut nye ord ved hjelp av de ord barnet kan fra før.
6. Bruker bokstavene (f. eks første bokstav) for å lese ord i teksten. Korrigerer seg selv av og til.
7. Leser ved å ta effektiv hjelp av enkelte bokstaver. Selvkorrigering vanlig. (Mindre bruk av bærende illustrasjoner).
8. Kan erstatte tale-lyttesituasjoner med skrive-lesesituasjoner (sender lapper).
9. Tar effektivt hjelp av lyder for å lese lengre, ukjente ord.
10. Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for gradvis mer funksjonell lesing av enklere tekster.
11. Staver seg fram til innholdet i ord man ikke kan fra før fordi man vil forstå det som står i teksten.
12. Leser minst 3-4 ord i rekkefølge innenfor egen erfaringsbakgrunn i relevante bøker før det stopper opp for å lydere.
Fase 2: Utforskende
Barnet har nå et grunnlag med fungerende lesestrategier og vier lesningen til bøker av større omfang, der bare teksten fører fortellingen framover. På tre nivåer i denne fasen opptrer, etter oppnådd kvalitet i den løpende lesningen, nye lesefunksjoner, nemlig å søklese, utføre (etter skriftlig instruksjon) og oversiktslese.
13. Mer flyt i lesningen. Står fast av og til.
14. Søkleser, det vil si finner raskt enkeltopplysninger i en løpende tekst.
15. Leser flytende med god forståelse. Foretrekker stillelesning.
16. Leser og forstår en instruksjon eller bruksanvisning i flere ledd, f. eks en oppskrift, og viser gjennom handling at oppskriften er forstått.
17. Forstår innholdet i utenlandske filmer ved hjelp av tekst - stripen på tv.
18a. Leser mye - lystleser.
18b. Leser med utbytte bokserier uten bærende bilder, der handlingen føres ukomplisert videre, f. Eks: Grøsserne, Tsatsiki, Roald Dahl, Astrid Lindgren, Anne Cath Vestly, Ole Lund Kierkegaard etc.
18c. Vier lesingen til ulike sjangrer innenfor voksenlitteraturen, leser av og til flere bøker parallelt, f. Eks: Mankell, Gardell, Guillou, Tolkine, Mark Twain, Saabye Christensen, Hamsun, Ambjørnsen.
Fase 3:
Litterat lesning Med litterat lesning menes en lesning som forutsetter abstrakt og hypotetisk tenkning. Det innebærer at leseren kan forstå prinsipper som ikke ordrett er gjengitt i teksten og forstå hypotetiske tankerekker, dvs. kan trekke konklusjoner om begivenheter utenfor den egne konkrete hendelsesverden. Den litterate lesningen åpner for at man selvstendig trenger inn i og igjennom sakprosa og skjønnlitterære tekster i ulike sjangrer og gradvis forstår meningen med metaforer.
Det er jo hakket mer detaljert enn det vi ble utsatt for på barneskolen. Ord pr. minutt-testene.
Jeg var på punkt 18b i en alder av åtte, tror jeg. Leste flytende før jeg begynte på skolen som sjuåring. Husker jeg var utrolig lei meg for at vi bare fikk låne en bok i uka på skolebiblioteket, så mamma måtte ta meg med på det offentlige biblioteket ganske så ofte. Da jeg var 9-10 gikk jeg løs på mammas krimbøker.
Engelsk var ikke så lett da jeg var 7-8, så jeg leste alle bøkene om frøken detektiv, og hun kalte jeg for nanky drev. For jeg hadde nemlig lært av mamma at c ofte uttales som k i engelsk.
Haha, jeg leste også Nanki Drev med stor interesse. :knegg:
Og jeg har heller aldri hatt problemer med lesing, og var på 18c lenge før jeg fullførte barneskolen. Men det der er ikke like enkelt for alle. Jeg underviser jo en del heimkunnskap og har mange elever som ikke klarer å lese, forstå og følge en fremgangsmåte i en oppskrift. Isteden bare dæljer de oppi alle ingrediensene på en gang. Sånt rapporterer jeg om til norsklærerne. Vi er veldig nøye på at lesing ikke skal være en avgrenset greie som man bare gjør i norsktimene, men at leseopplæringen er noe som foregår hele tiden og i alle fag.
Sexy Sadie
07-05-05, 16:58
Jeg var selv på 18c lenge før jeg gikk ut av barneskolen. Lesing er en vidunderlig hobby.
Jeg kunne godt tenkt meg å studere lesevitenskap! Men kjenner jeg universitetet rett, så blir vel dette noen ganske høytsvevende greier med lite praktisk forankring(?).
Jeg venter på svar fra fagansvarlig om det er mulig å få tatt det via nettet. Jeg tror det kan ha noe for seg ilag med den retningen jeg tar innen sosisologi. sender deg PM hvis det er positivt svar.
Hvis en regner med detektivhåndbøker var jeg på 18b i 10årsalderen... :knegg:
er ikke sikker, men tror jeg hoppet over fasene 4,6 og 9. mener jeg var på eller etter punkt 17 da jeg var ca 5. Sånn jeg oppdaget at jeg trengte briller.
("Mamma, hvorfor klarer jeg å lese teksten på Familien Ashton når jeg holder for det ene øyet, men ikke når jeg holder for det andre")
Når jeg var 6 fikk jeg en populærvitenskaplig bok om dinosaurer (en sånn med mer tekst enn illistrasjoner) og jeg leste den med glede og skjønte den. Vil det si at jeg allerede var i fase 3?
Å lese en populærvitenskapelig bok, betyr da ikke at man er i fase 3.
Også er det sånn at hvis man ikke kan søklese (trinn 14) men klarer å følge handlingen i en amerikansk sit-com, så er man altså bare på trinn 13 eller så likevel. Er man på trinn 17 kan man se en italiensk film og le av den, for å sette det litt på spissen. Men man havner altså på det første trinnet man ikke mestrer.
Det er ganske mange som ender på trinn 13. Litt skremmende, og et kjempestort handikap for den det gjelder selvfølgelig.
Det finnes selvsagt noen som ikke kan følge en bruksanvisning, men som likevel er lystlesere, men de aller fleste følger skalaen ganske som det står.
Sexy Sadie
08-05-05, 03:50
Men når skal man rope et lite varsko mht lesning hos folk?
Det har vel begynt å skje allerede. Man har ihvertfall målt at ungdom er dårligere lesere nå enn før.
Sexy Sadie
08-05-05, 04:52
Jeg tenkte på mht alder....
Er det fler enn meg som irriterer seg over mange skrivefeil i avisene sine nettsider?
Hvilken fase er det når du irriterer deg over andres skrivefeil?
3-åringen min er på nummer 4. :kry:
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.