Se full versjon : Ettervern?
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1165477.ece
Det lokale etterværnet som kommenteres her dreier seg nok om å bli overlatt til seg selv med en reseptblokk i hånda. Det er sånn det fungerer i Norge i dag. La oss i det mindre håpe at den rødgrønne regjeringen klarer å gjøre noe mer på dette området for de pengene vi ikke får i skattelette.
Vi har alt for lite penger til psykiatri her i dette landet. Og det gjelder ikke bare voksenspykiatrien, men barnepsykiatrien. Håper også denne regjeringen gjør mer med dette. Skremmende utvikling vi er inne i.
Det å tro at noe skal bli bedre med en rød-grønn regjerering er det samme som å tro på et par julenisser i slengen. Dersom de klarer å oppfylle 10% av det de har lovet så er nok det alt vi kan forvente. At det skal bli noe løft i psykiatrien denne perioden er bare å glemme.
Jeg mistenker også det desverre. Money out the window!
Det er viktig å ikke miste troen. Jeg har masse tro og er et positivt menneske. :mrgreen:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1165477.ece
Det lokale etterværnet som kommenteres her dreier seg nok om å bli overlatt til seg selv med en reseptblokk i hånda. Det er sånn det fungerer i Norge i dag. La oss i det mindre håpe at den rødgrønne regjeringen klarer å gjøre noe mer på dette området for de pengene vi ikke får i skattelette.
Jeg har nå aldri hørt om noen som står med en reseptblokk i hånda - det kunne blitt artig. :knegg:
Men for å si noe seriøst om dette:
I akkurat denne saken kan jeg egentlig ikke se at man har så mye å klandre psykiatrien for. I hvert fall ikke basert på den informasjonen vi får i den artikkelen du linker til. Denne mannen hadde selv bedt om å bli lagt inn - og ba noen uker senere selv om å bli skrevet ut igjen. Det var altså på ingen måte snakk om noen tvang, og han var ikke lenger døgninnlagt - antakelig bare poliklinisk pasient. Noen uker etter utskrivelsen valgte han å reise ut på dette vendettaet.
Hvordan skulle de som behandlet denne mannen kunne forutse at han ville komme til å gjøre et slikt valg? Man kan vel ikke gjøre psykiatrien ansvarlig for alle valg som deres pasienter tar? Jeg synes kanskje dette handler litt om at vi må innse at det ikke er alt i verden man kan garantere seg mot... uansett politisk styring, og uansett hvor mye ressurser man setter inn.
Uansett er vel det største problemet når det gjelder psykiatrien at man ikke har fagfolk nok - og det kan ikke økte budsjetter gjøre noe med. Unge leger velger stort sett andre spesialiteter enn psykiatri, fordi det har lav status. Mye kulere å være hjernekirurg...
Uansett er vel det største problemet når det gjelder psykiatrien at man ikke har fagfolk nok - og det kan ikke økte budsjetter gjøre noe med. Unge leger velger stort sett andre spesialiteter enn psykiatri, fordi det har lav status. Mye kulere å være hjernekirurg...
Det er da ikke bare snakk om leger og spykiaterer når man skal opprette psykiatri. Det er massevis av psykologer, pedagoer og sosionomer som jobber innenfor psykiatrien og ikke for å snakke om psykiatriske sykepleiere. Det er massevis av disse fagfolkene man kan bruke innenfor BUP; voksenpsykiatri, DPS og akuttmottak.
"Uansett er vel det største problemet når det gjelder psykiatrien at man ikke har fagfolk nok" Dette er kanskje det viktigste poenget. De fleste som jobber i psykiatrien er deltidsjobbene studenter e.l. uten noen spesiell form for kvalifikasjon, bortsett at de er godkjent av en fagmann. Det er ikke mangel på kroner i psykiatrien, men det er mangel på dyktige fagfolk. Ellers er det jo viktig å skille mellom kriminalpsykiatrien dvs. vold o.l. , men ikke narkotika og vanlig psykiatri, det er mange som blir unødvendig stigmatisert - noe som for mange resulterer i selvmord - og det er ubeskrivelig ille for alle oss etterlatte.
Det er da ikke bare snakk om leger og spykiaterer når man skal opprette psykiatri. Det er massevis av psykologer, pedagoer og sosionomer som jobber innenfor psykiatrien og ikke for å snakke om psykiatriske sykepleiere. Det er massevis av disse fagfolkene man kan bruke innenfor BUP; voksenpsykiatri, DPS og akuttmottak.
Men de andre faggruppene er det heller ikke akkurat overflod av - jeg nevnte psykiatere bare som et eksempel. For eksempel har det vel vært noe sånt som 400 ubesatte psykologstillinger ganske jevnt i en del år. (Hvordan det er nå, vet jeg ikke - men jeg vet at det var slik for en ti års tid siden i hvert fall.) Og uten psykiatere og psykologer blir det ganske tynt på fagsiden innenfor psykisk helsevern. Ikke et vondt ord om andre yrkesgrupper, altså, men det er tross alt en del ting de ikke har hjemmel til å gjøre. Jeg har vanskelig for å se for meg et DPS bemannet med kun sosionomer og pedagoger - dessuten er det vel som sagt ikke overflod av disse yrkesgruppene heller. Og jeg tror altså ikke psykiatrien er tjent med at man bare ansetter mennesker uten noen som helst relevant utdanning, i hvert fall.
Sånn jeg ser det, er det største problemet å gjøre psykiatrien til en attraktiv arbeidsplass - slik at flere vil velge slike utdannelser, og slik at flere som har utdannelse vil velge å spesialisere seg i den retningen.
Jo, men jeg sikter til det såkalte ettervernet denne mannen skulle få. Fra de sakene jeg har observert blir de avspist med resepter fra en psykiater og ingen hjelp fra psykolog før de evt. kommer og truer med å ta livet av seg.
Jo, men jeg sikter til det såkalte ettervernet denne mannen skulle få. Fra de sakene jeg har observert blir de avspist med resepter fra en psykiater og ingen hjelp fra psykolog før de evt. kommer og truer med å ta livet av seg.
Når man har flere pasienter ved et DPS enn man har kapasitet til å ta inn til samtaleterapi, sier det seg selv at man må stole på at medisinering er god nok behandling for en del - i hvert fall i lange perioder. Noen ganger ER det det, men dessverre ikke alltid. Forresten får man vel strengt ikke en resept stukket i handa uten i det minste å ha vært i kontakt med en psykiater - vil jeg håpe?
Og det er vel ettervernet vi snakker om alle sammen, er det ikke? En viktig del av psykiatriens oppgave er jo å følge opp og fortsette å behandle pasienter som har vært så syke at de har vært innlagt i en periode. Det forekommer vel sjelden at folk regnes som "friske" etter å ha vært innlagt. Og poenget mitt er: Det blir ikke godt nok ettervern uten nok fagfolk OG nok ressurser.
Da jeg hørte på nyhetene i dag, var det snakk om mangel på 40-50 stillinger i Helse Nord. Ingenting ble nevnt om de andre regionene. Kanskje fordi ingen vil bo på en forblåst steinrøys i nordnorge.
Da jeg hørte på nyhetene i dag, var det snakk om mangel på 40-50 stillinger i Helse Nord. Ingenting ble nevnt om de andre regionene. Kanskje fordi ingen vil bo på en forblåst steinrøys i nordnorge.
Hvor er det? :lol:
Når man har flere pasienter ved et DPS enn man har kapasitet til å ta inn til samtaleterapi, sier det seg selv at man må stole på at medisinering er god nok behandling for en del - i hvert fall i lange perioder. Noen ganger ER det det, men dessverre ikke alltid. Forresten får man vel strengt ikke en resept stukket i handa uten i det minste å ha vært i kontakt med en psykiater - vil jeg håpe?
Og det er vel ettervernet vi snakker om alle sammen, er det ikke? En viktig del av psykiatriens oppgave er jo å følge opp og fortsette å behandle pasienter som har vært så syke at de har vært innlagt i en periode. Det forekommer vel sjelden at folk regnes som "friske" etter å ha vært innlagt. Og poenget mitt er: Det blir ikke godt nok ettervern uten nok fagfolk OG nok ressurser.
Jeg snakket ikke om ettervern. Ettervernet skal normalt vare i ca. 2-3 år, dvs. etter innleggelse på en institusjon, men kan forlenges til 5 år. Det finnes varierende grader av ettervern alt etter hvilken sykdom og alvorsgraden. Det er en del som blir erklært friske, men samtidig en annen del som må ha hjelp eller støtte og en del som ikke vil ta imot hjelp.
Er det slik at folk ikke ønsker hjelp, men trenger den så er det ikke så mye institusjonene kan gjøre. Legene kan sette på en diagnose som tilsier tvangstiltak, men det er tross alt en lidelse man snakker om, så om tvangsbruk er riktig er ikke så lett å si. Derfor må man for tvangstiltak ha tillatelse fra formyndere, og få godkjent saken i en kontrollkommisjon. Dvs. enten to leger eller foreldrene og en lege, samt en kontrollkommisjon. Og så vanskelig bør det vel fortsette å være for spørsmålet er jo ofte og hvor mye det hjelper og om det ikke gjør mer skade en nytte, flere pasientorganisasjoner, blant annet Mental Helse (pasientorganisasjonen) har uttalt seg svært negativt om tvangsbruken i Norge - hvor pasienter sier de sliter mer med ettervirkningene av tvangsbruken enn selve sykdommen.
Så man kan vel konkludere med at et attraktivt ettervern er alfa og omega og da trenger man store mengder penger. Det er forøvrig mange mørketall i psykiatrien og utrolig mange der ute som sliter mye uten å vite at de er syke. Ellers er det vel med psykiatrien som med alle andre helseområder en god del snyltere.
Ellers er det vel verdt å følge debatten på:
http://www.psykiskhelse.no/
http://www.mentalhelse.no/
SINTEF har en ny studie gående om tvangsbruk, og hvorfor og hvordan den varierer fra sted til sted.
http://www.sintef.no/content/page1____636.aspx
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.