Se full versjon : Tiden
Kommer tiden?
Går tiden?
Eller _er_ den_ bare, verken kommer eller går?
Tiden hverken kommer eller går.
Bergepet tid er noe vi mennesker har laget for å "forstå" forandringer.
Tid er ikke en fysisk måleenhet.
Hadde den vært det hadde den stått i forhold til noe, altså til evigheten.
Siden evighet ikke er en måleenhet er heller ikke tiden en måleenhhet.
Men man bruker tidsenheter i fysikken.
Tiden har vært, var, er og skal bli.....
Saken er vel mer hvordan man opplever tiden selv.. Hva man legger vekt på..
Men man bruker tidsenheter i fysikken.
Ja og fysikk er en metode for å beskrive en opplevelse.
Intet annet.
tid er relativt.
I forhold til hvem og hva?
Ja og fysikk er en metode for å beskrive en opplevelse.
Intet annet.
Opplevelse og Opplevelse... Tid er vel målestokk for å kunne beskrive rekkefølge..
Opplevelse og Opplevelse... Tid er vel målestokk for å kunne beskrive rekkefølge..
Ja det er vel der vi faller i fellen.
Rekkefølge betinger en start eller begynnelse.
Og det er jeg neimen ikke sikker på om kan logisk forklares.
Men nå er min logiske evne heldigvis veldig begrenset.
Dog ikke så begrenset at jeg definerer intelligent liv slik at det er intelligens så lav at jeg klarer å definere det som intelligens.
:knegg:
jaja...
Men rekkefølge krever ingen start eller avslutning. Det fordrer bare at man vet at ting har skjedd, skjer og skal skje.
jaja...
Men rekkefølge krever ingen start eller avslutning. Det fordrer bare at man vet at ting har skjedd, skjer og skal skje.
Rekkefølge beskriver at en hendelse følger en annen.
Dermed erklærer man starten på en hendelse og dermed tid uten å ha definert tid.
Nei. Man sier at en hendelse har en fortid. Man peker ikke nødvendigvis på når den begynte. Og det er ikke nødvendig å definere tidsenhet for å kunne si at noe har skjedd, skjer og vil skje. Det er bare å anerkjenne det lineære. Man trenger ikke si noe om hvor fort eller sakte tiden går.
Dette har ikke med størrelsen av tid å gjøre men med erkjennelsen av at den finnes.
Platon....
sjohokoko blir man fort av å grunne slik gitt.
Det er bare tanker. :knegg:
Vi må forholde oss til det vi er "enige" om hvis vi skal klare å leve i sameksistens. Og fysikken beskriver jo dette på en god måte.
Men å bruke fysikken som lov eller religion er tøvete og fordummende tror jeg.
Så ved å bryte grenser og å tenke over hva tingene rundt oss faktisk er, kan lede oss onn i nye tanker som gir nye spennede svar. Men ikke uten å fornekte det sannsylige fra tid til annen. Men det passer best over en øl faktisk. :wink:
Jo mer dere svarer, jo mer usikker blir jeg på min egen mening omkring dette.
Jo mer dere svarer, jo mer usikker blir jeg på min egen mening omkring dette.
HAH.
Jo mer jeg svarer jo mer usikker blir jeg omkring min egen mening om dette. :-P
I forhold til hvem og hva?
I forhold til sted, person, hendelse og erfaringsgrunnlag.
den går fortere eller saktere avhenging av det?
Jeg tror propellmannen er inne på noe der.
Tiden beskriver en opplevelse.
Når man har det gøy oppleves tiden som hurtig, hos tannlegen går ting sakte. Hvis man har ett forhøyet nivå av oppfattelsesevne så kan ting gå sakt igjen siden man rekker å opopfatte såpass masse, tenk f.eks på hvor lang tiden oppleves før man f.eks kolliderer, eller når man opplever noe annet som gjør at man virkelig våkner. Når man igjenopplever slike hendelser så virker det ofte som om alt går i sakte film. Alt dette gjør at tid blir relativt, relativt til erfaring, hendelse etc.
Ja og paradokset er da at folk ønsker seg et langt liv.
Dette vil med andre ord si at et liv i en tannlegestol blir veldig langt, og må derfor være ideellt i så måte.
Jeg har aldri skjønt det der.
Men jeg har funnet nøkkelen tror jeg.
Det er å leve nå og ikke i fremtiden eller i fortiden.
Noen ganger nå nuet er nært nok oppleves tiden nesten uendelig men er også fin.
Jeg tror det er der barnesinnet er mye.
I tillegg kommer altså erfaringen med tiden.
Et halvt liv for en 2 åring er noe ennet en et halvt liv for en 40 åring.
Men om man klarer å glemme erfaringen så kommer tiden tilbake til stilstands tilstand. Slik opplever ihvertfall jeg det. Jag kan ligge på marken å se på en humle eller en sky som seiler forbi. Og det tar et år. Mens en hesblesende arbeidsdag tar et øyeblikk.
Å trimme sinnet er gøy.
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.