Se full versjon : 50-åringen som drepte en av mobberne
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=173718
Hadde det vært min sønn som kjørte rundt i hagen, truet familien og svingt kølle hadde jeg ikke vært spesielt overrasket om faren til slutt tømte magasinet mot denne gjengen. Det hadde selvsagt vært trist hvis min sønn hadde vært den rammede, men jeg hadde ikke klandret faren. Man må kunne beskytte sin egen familie på sin egen eiendom. Faen heller...
man kan ikke drepe pøbler som begår herverk og truer. det sier seg selv. banke dem opp, javel (om ikke politiet tar saken), men drepe eller i det hele tatt skyte er selvfølgelig helt på trynet.
En virkelig stygg sak.
Det er ikke alltid like lett å vite hvor enn skal sette grensene for selvforsvar, men å ta livet av noen selv om familien og eiendomen blir aldri så mye truet er å krysse en uheldig grense.
Men hvem vet, kanskje flere her inne hadde gjort det samme. Familie er viktig, enn kan gjøre mye rart hvis noen truer de enn er glad i.
om en vil verne de en er glad i er det veldig dumt sitte i fengsel neste 10 år, samt utsette de for belastningen med alt rundt.
Lystløgner
08-10-07, 16:39
Når man ikke får hjelp av polititet.... hvor går da grensen der man må anse seg for å leve i lovløst land og ta ting i egne hender? Det er en menneskerett å kunne forsvare seg og sine. Hvis staten ikke hjelper til så når det tilslutt et punkt der staten har opphørt å eksistere som en rettsstat.
Ja, MM, eg er heilt overbevist om at du ville syns det var greit om naboen drepte gutane dine om dei oppførte seg som lømlar. :roll:
Jeg blir så trist. At noe slikt kan skje..hvordan kan et samfunn se på at noe slikt skjer? Er dette et resultat av likegyldighet fra resten av samfunnet?
Når man ikke får hjelp av polititet.... hvor går da grensen der man må anse seg for å leve i lovløst land og ta ting i egne hender? Det er en menneskerett å kunne forsvare seg og sine. Hvis staten ikke hjelper til så når det tilslutt et punkt der staten har opphørt å eksistere som en rettsstat.
det går en grense mellom forsvar og drap synes nå jeg da....
det går en grense mellom forsvar og drap synes nå jeg da....
Klart det går en grense, men noen ganger er det desverre samme sak.
Sexy Sadie
08-10-07, 20:58
Jeg synes det er her ligger under nødvergeloven.
Ja, MM, eg er heilt overbevist om at du ville syns det var greit om naboen drepte gutane dine om dei oppførte seg som lømlar. :roll:
Det er forskjell på å gå på epleslang enn å stå der med en gjeng med køller i hendene og true familien. De hadde kontaktet politiet flere ganger, men de ga blaffen. Vi kan jo trekke en paralell til en annen sak i Sverige hvor en 16-åring ble slått og sparket til døde. Det kunne lett blitt resultatet hvis faren ikke hadde beskyttet seg og sin familie.
Hendelsesforløpet da han hentet børsa er vel også vesentlig, men man ikke vente til man har kniven stående i låret før man setter seg til nødverge.
Er enig i at dette går delvis under nødverge, men faren bør allikevel få en straffereaksjon - fordi noen er døde.
For å sammenligne var det en sak i Norge hvor to ungdommer hadde krasjet en fest og gjort hærverk. Datteren hadde da forsøkt å ta sitt eget liv på kjøkkenet senere på kvelden. Da faren kom hjem og fant dette, så dro han avgårde med hagla for å ta guttene. Han fant dem og avfyrte skudd og traff den ene i ryggen, men han ble ikke dødelig skadet/alvorlig skadet. Mannen måtte sone 6 måneder.
Aggresjonen i etterkant må vel attribueres til dette:
"- Ny i gjengen
Den drepte 15-åringen skal ha vært et nytt tilskudd til den fryktede mopedgjengen, og skal sjelden ha vært ute med dem på kveldene, skriver Aftonbladet.
- Han var et veldig snilt menneske, og hang ikke så mye med dem i mopedgjenge. Det er ikke lenge siden han fikk mopeden sin. Det han brydde seg om var motorer og å kjøre motorcross, sier en nær venn av den drepte 15-åringen.
16-åringen ligger fortsatt på sykehus med alvorlige skader, men tilstanden hans skal være stabil.
- Man kan ikke bare ta loven i egne hender på den måten 50-åringen gjorde. Det som har hendt er ikke moro for noen, sier faren hans.
50-åringen har erkjent at det var han som avfyrte skuddene. "
Klart det går en grense, men noen ganger er det desverre samme sak.
Bare dersom man dreper for å unngå å bli drept selv eller at andre blir drept.
Det er forskjell på å gå på epleslang enn å stå der med en gjeng med køller i hendene og true familien. De hadde kontaktet politiet flere ganger, men de ga blaffen. Vi kan jo trekke en paralell til en annen sak i Sverige hvor en 16-åring ble slått og sparket til døde. Det kunne lett blitt resultatet hvis faren ikke hadde beskyttet seg og sin familie.
Hendelsesforløpet da han hentet børsa er vel også vesentlig, men man ikke vente til man har kniven stående i låret før man setter seg til nødverge.
Vet vi at politiet ga blaffen?
Vet vi at gjengen drev med fysisk vold eller holdt de seg til mobbing og hærverk på ting?
Kunne faren stengt døren dersom han følte seg truet og dermed unngått å drepe?
Følte han seg så truet at han så seg nødt til å skyte, eller skøt han i sinne?
Er mange ting som må på plass før en kan konkludere med at ting ble gjort rett (jeg vil jo hevde at ting uansett har gått kalt siden et menneske døde).
Det står litt mer om foranledningen her:
Familien på den noe øde beliggende gården har i flere år blitt trakassert av en ungdomsgjeng. Det er spesielt familiens 19 år gamle handikappede sønn som er blitt utsatt for mobbingen.
- Hele familien har følt seg dårlige over lengre tid på grunn av dette, og situasjonen har blitt mer og mer hatfull og desperat, fortsetter et familiemedlem til avisen.
Familien skal ha politianmeldt guttegjengen ved fire anledninger i løpet av de siste fire månedene, for blant annet trakassering, telefonterror, hærverk, og overfall.
Ved en anledning skal familiens bil ha blitt sprayet ned med maling, og ved en annen anledning skal familiens postkasse ha blitt ødelagt
- Oppsøkte guttegjengen
Ved et par av aledningene har de navngitt den nå alvorlig skadede 16-åringen til politiet, uten at noe har skjedd.
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=173615
Har jo lest det jeg kan finne.
De _vet_ jo ikke om politiet har gjort noe. De har vel bare ikke sett noe selv eller merket noe.
Jeg vet om mange som har opplevd ting som blir beskrevet her. Særlig inflyttere til små lokalsamfunn opplever ofte å bli møtt slik dersom de ikke "passer inn".
For meg er det en grell kontrast å bedrive mobbing og hervek og å drepe. Om det er fritt fram for å drepe alle som mobber og driver er dritsekker har vi et samfunnsproblem ganske så fort. Da blir det tilbake til Dodge City...
Jeg vil langt ifra legitimere eller anerkjenne pøblene, men å drepe er bunnen og det verste man kan gjøre.
Å drepe er det verste man kan gjøre ja, men etter å ha lest mye om denne saken så kan jeg si at jeg skjønner fortvilelsen. Jeg mener nå at disse pøblene skulle ha vært stoppet for lenge siden. Jeg holder still på at det er for mye likegyldighet i samfunnet. Vi aksepterer for mye dritt...og da skjer slikt.
Sexy Sadie
09-10-07, 23:31
Mange elendige foreldre som skulle ha tatt opp en del ting med sine små og håpefulle sønner.
Jeg kan forstå at man kan finne på å drepe noen som har satt en kniv mot ditt barns strupe.
Jeg har ikke noen særlig forståelse for at noen dreper barn som har dyttet barnet ditt av en moped og malt bilen din.
Lystløgner
10-10-07, 16:42
Å drepe er det verste man kan gjøre ja, men etter å ha lest mye om denne saken så kan jeg si at jeg skjønner fortvilelsen. Jeg mener nå at disse pøblene skulle ha vært stoppet for lenge siden. Jeg holder still på at det er for mye likegyldighet i samfunnet. Vi aksepterer for mye dritt...og da skjer slikt.
Å drepe det verste du kan gjøre?
Verre enn terror? For det er faktisk det det er snakk om her. Reinspikka terrorisering av en hel famlie og spesielt en handikappet gutt.
-To the death.
-No, to the pain.
Princess Bride
Å drepe det verste du kan gjøre?
Verre enn terror? For det er faktisk det det er snakk om her. Reinspikka terrorisering av en hel famlie og spesielt en handikappet gutt.
-To the death.
-No, to the pain.
Princess Bride
å drepe er verre enn å plage ja. Og verre enn "terror". Ingenting er verre enn endelighetens punktum. Er derfor faren vil måtte sone en ganske så lang straff. Merk mine ord.
Omstendighetene rundt er spørsmålet her, en balansegang mellom nødverge og affekt, avhengig av de rent faktiske omstendigheter.
Det å beskytte sin familie med vold går inn under pasifisme begrepet, i hvert fall i følge siviltjenesten.
Omstendighetene rundt er spørsmålet her, en balansegang mellom nødverge og affekt, avhengig av de rent faktiske omstendigheter.
Det å beskytte sin familie med vold går inn under pasifisme begrepet, i hvert fall i følge siviltjenesten.
Mener du at man kan være pasifist selv om man velger å beskytte sin egen familie ved hjelp av vold.
Det mener militæret i Norge, ja. Det er jo grader av pasifisme. Man kan være pasifist og benytte seg av selvforsvar, så lenge man har forsøkt alle andre utgangspunkt og har som mål å gjøre minimalt med skade. Dette gjelder og sin nærmeste familie, f.eks. barn, søsken og foreldre. Jeg var litt overrasket over definisjonen selv, men det er på en måte bra, for da kan jeg fortsatt kalle meg selv en pasifist.
Lystløgner
12-10-07, 06:05
Det mener militæret i Norge, ja. Det er jo grader av pasifisme. Man kan være pasifist og benytte seg av selvforsvar, så lenge man har forsøkt alle andre utgangspunkt og har som mål å gjøre minimalt med skade. Dette gjelder og sin nærmeste familie, f.eks. barn, søsken og foreldre. Jeg var litt overrasket over definisjonen selv, men det er på en måte bra, for da kan jeg fortsatt kalle meg selv en pasifist.
Med andre ord så er Heimevernet en pasifistisk organisasjon.
Hvordan kan jeg si dette enkelt og lett forståelig:
Nei.
Da jeg dro inn for rundt 20 år siden var nok pasifismebegrepet noe mer snevert. Det var visst ikke en gang nok med å bare beskytte seg i ytterste nødsfall for å unngå militærtjeneste. Var man villig til å utøve vold var man heller ikke pr definisjon pasifist.
Poenget er at man ikke er villig til slikt, men i en gitt situasjon hvor det er ingen annen utvei er det å beskytte sitt eget og sine aller nærmeste sitt liv noe som er inn under pasifisme, fordi det er en naturlig instinktiv reaksjon som vel ikke er mulig å fjerne. Selv de som blir skutt i en fredlig demonstrasjon føler da i øyeblikket før de dør at de bør sloss for livet sitt. Organisert pasifisme er i så måte ofte en kalkulasjon om hvor langt motparten vil gå - og det viser seg jo at det faktisk er noe større sjangse for å overleve i en konfrontasjon om man ikke er aggressiv.
Helt klart, men det er vanskelig når man føler seg truet på livet. Det krever mye mer å da stå passiv enn å gå til motangrep som er det naturlige instinkt.
Ja, slikt krever ikke bare mye trening, men og en fysiologisk tilpasset kropp. Noen er fra naturens side bare for nervøse til noen gang å kunne bli virkelige pasifister.
Jeg har gått på tryne i den tankegangen om at så lenge man var blid, hyggelig og rolig ville man aldri bli sett på som et mål for vold. Det fungerer i de fleste tilfeller, men dessverre ikke alle.
Nå sist ble jeg f.eks. slått med en kjetting fordi jeg hadde øyekontakt med en rusa desperado i to-tre sekunder. Jeg skjønner fortsatt ikke hva jeg kunne ha gjort anderledes.
a) Jeg var langt unna en intimiderende sone 5-10 meter b) Han spiste på mat c) Jeg var 100% rolig d) Jeg snudde og gikk i andre retningen e) Jeg hadde ingen eiendeler av verdi f) Det var ingen kvinner tilstedet g) Dette var i et boligområde hvor *mange* kunne ha sett og det var midt på natten i nærheten av et stort veikryss.
Heldigvis slapp jeg unna med et tydelig kjettingmerke over ryggen og skrekken.
Helt klart, men det er vanskelig når man føler seg truet på livet. Det krever mye mer å da stå passiv enn å gå til motangrep som er det naturlige instinkt.
nja. Er nok mange som først tenker på å stikke av. Det er frontallappen vår med arv fra vår opprinnelse spissmusen som styrer den der :)
Lystløgner
15-10-07, 15:45
Poenget er at man ikke er villig til slikt, men i en gitt situasjon hvor det er ingen annen utvei er det å beskytte sitt eget og sine aller nærmeste sitt liv noe som er inn under pasifisme, fordi det er en naturlig instinktiv reaksjon som vel ikke er mulig å fjerne. Selv de som blir skutt i en fredlig demonstrasjon føler da i øyeblikket før de dør at de bør sloss for livet sitt. Organisert pasifisme er i så måte ofte en kalkulasjon om hvor langt motparten vil gå - og det viser seg jo at det faktisk er noe større sjangse for å overleve i en konfrontasjon om man ikke er aggressiv.
Den som instinktivt behersker et skytevåpen er enten født i Texas eller genetisk modifisert.
Ja, det var jo dette med å lære seg opp til vold kontra det å lære seg bort fra vold. Et viktig moment i pasisfisme.
Sexy Sadie
16-10-07, 20:41
nja. Er nok mange som først tenker på å stikke av. Det er frontallappen vår med arv fra vår opprinnelse spissmusen som styrer den der :)
Jeg begynner å slåss tilbake, jeg stikker ikke av først.
Nuvel, du er nå gjerne den som begynner å sloss da.
det var rette rævva som feis gitt :knegg:
var ikke jeg som skrev til ss nei
Men du skrev til meg hva?
T-skje: Jeg tolker deg som en som begynner å sloss fordi jeg synes du er en helvetes ekkel kverulant. Ser f eks at du nå følger ss rundt og lirer av deg drit for tiden.
Jeg sloss aldri og løper før jeg må slå.
Jeg er snill ser du.
Ja, slikt krever ikke bare mye trening, men og en fysiologisk tilpasset kropp. Noen er fra naturens side bare for nervøse til noen gang å kunne bli virkelige pasifister.
Jeg har gått på tryne i den tankegangen om at så lenge man var blid, hyggelig og rolig ville man aldri bli sett på som et mål for vold. Det fungerer i de fleste tilfeller, men dessverre ikke alle.
Nå sist ble jeg f.eks. slått med en kjetting fordi jeg hadde øyekontakt med en rusa desperado i to-tre sekunder. Jeg skjønner fortsatt ikke hva jeg kunne ha gjort anderledes.
a) Jeg var langt unna en intimiderende sone 5-10 meter b) Han spiste på mat c) Jeg var 100% rolig d) Jeg snudde og gikk i andre retningen e) Jeg hadde ingen eiendeler av verdi f) Det var ingen kvinner tilstedet g) Dette var i et boligområde hvor *mange* kunne ha sett og det var midt på natten i nærheten av et stort veikryss.
Heldigvis slapp jeg unna med et tydelig kjettingmerke over ryggen og skrekken.
a)Du var tydeligvis ikke langt nok borte.
b)So? Paranoia kan få hvem som helst til å tilte uansett gjøremål.
c og d)Mulig du var 100 prosent rolig, men det å snu seg å gå i motsatt retning tilsier at du har sett noe du reagerte på; ergo du kan oppfattes som en trussel.
e) Dette vet ikke gjerningsmann før han har fått direkte kontakt med deg og vil derfor ikke tilsi at du ikke er verdt å overfalle.
f) Dette vil jeg tro har liten påvirkning og om det har det, ville det vrt motsatt av den du ser for deg.
g) Det var midt på natten, hvor mange er ute og går midt på natten? Dette er faktisk betraktet som risikofaktor.
Fra wikipedia:
Pasifisme betegner et tankesett som innebærer motstand mot krig og voldsbruk. Begrepet dekker et vidt spekter, fra absolutt motstand mot enhver voldsbruk uansett omstendigheter til en preferanse for bruk av fredelige midler som i ekstreme tilfeller ikke utelukker voldsbruk.
Pasifismen kan være prinsipielt eller pragmatisk motivert. Den prinspielle pasifismen er basert på en oppfatning om at vold er moralsk galt; dette kan være begrunnet filosofisk, politisk/ideologisk eller religiøst. Pragmatisk pasifisme har ikke noe slikt grunnleggende syn, men baserer seg på at ikkevoldelige løsninger er en totalt sett bedre måte å løse konflikter på enn voldsbruk.
I politiske debatter brukes pasfifist, eller due, ofte som en betegnelse på de som bare godtar krig som en absolutt siste utvei. De vil ofte ikke selv anse seg som pasifister. Det brukne geværs politikk har ikke vist seg særlig realistisk foreløpig.
En del pasifister skiller mellom institusjonalisert vold og annen vold, det vil si at de er imot krigføring, men godtar voldsbruk i selvforsvar eller forsvar av andre. Det er også forskjellige innstillinger til ødeleggelse av eiendom; dette har ført til konflikter innen mange radikale organsiasjoner hvor en del av medlemmene ønsker å bruke sabotasje som virkemiddel mens andre mener også det er utillatelig voldsbruk.
Jeg begynner å slåss tilbake, jeg stikker ikke av først.
Signerer denne. I de situasjoner jeg har vært har det foreløpig ikke vært nødvendig å bruke vold for å løse situasjonen, men hadde det kommet til det, hadde jeg nok gjort det som krevdes for å beskytte meg selv.
a)Du var tydeligvis ikke langt nok borte.
b)So? Paranoia kan få hvem som helst til å tilte uansett gjøremål.
c og d)Mulig du var 100 prosent rolig, men det å snu seg å gå i motsatt retning tilsier at du har sett noe du reagerte på; ergo du kan oppfattes som en trussel.
e) Dette vet ikke gjerningsmann før han har fått direkte kontakt med deg og vil derfor ikke tilsi at du ikke er verdt å overfalle.
f) Dette vil jeg tro har liten påvirkning og om det har det, ville det vrt motsatt av den du ser for deg.
g) Det var midt på natten, hvor mange er ute og går midt på natten? Dette er faktisk betraktet som risikofaktor.
Så om jeg gikk naken bortsett fra et lendeklede og det var 100 meter mellom oss så ville det kanskje ikke ha skjedd? Opplagt nok, men jeg snakket om hva man kunne ha gjort i en bysituasjon som kunne ha forhindret dette?
Så om jeg gikk naken bortsett fra et lendeklede og det var 100 meter mellom oss så ville det kanskje ikke ha skjedd? Opplagt nok, men jeg snakket om hva man kunne ha gjort i en bysituasjon som kunne ha forhindret dette?
Det handler om å være på feil sted til feil tid. Man kan gjøre mye for å forhindre at slikt skal skje men man skal tross alt leve livet også. Det viktigste du kunne gjort var å ikke møte blikket hans i det hele tatt og bare gått videre. Det gjør jeg når jeg er i belastede strøk her i Oslo og har enda ikke til dags dato blitt overfalt her.
Det handler om å være på feil sted til feil tid. Man kan gjøre mye for å forhindre at slikt skal skje men man skal tross alt leve livet også. Det viktigste du kunne gjort var å ikke møte blikket hans i det hele tatt og bare gått videre. Det gjør jeg når jeg er i belastede strøk her i Oslo og har enda ikke til dags dato blitt overfalt her.
Jeg har sett sånne blikk på folk noen få ganger før. Det er drapsblikket. Tro meg det å ikke møte blikket har ikke noe å si. Jeg var et matobjekt, en rival og et dyr som var på hans territorium. Selv var han Gud e.l.
Mellom menn er øyekontakt noe som er avvæpnende. For en kvinne vil det å møte øynene til en mann vil opplagt nok tiltrekke seg oppmerksomhet. Faktisk kan det å gå sakte være nok.
Jeg har sett sånne blikk på folk noen få ganger før. Det er drapsblikket. Tro meg det å ikke møte blikket har ikke noe å si. Jeg var et matobjekt, en rival og et dyr som var på hans territorium. Selv var han Gud e.l.
Mellom menn er øyekontakt noe som er avvæpnende. For en kvinne vil det å møte øynene til en mann vil opplagt nok tiltrekke seg oppmerksomhet. Faktisk kan det å gå sakte være nok.
Jaha... Så lenge du velger å se opp og se han i øynene FØR kontakt er etablert, så innviterer du til kontakt og viser at du har sett vedkommende. Så jo, det å møte blikket har noe å si.
Resten av innlegget sukker jeg igrunnen bare litt av.
Kanskje når du møter blikk, ja. Ikke vet jeg.
Sexy Sadie
17-10-07, 22:48
Nuvel, du er nå gjerne den som begynner å sloss da.
Jeg kommer gjerne sørover for å banke ræv, for å si det sånn.
Flott. Det er masse jobb for deg her og jeg har fått vannblemmer.
Lystløgner
19-10-07, 02:32
Mellom menn er øyekontakt noe som er avvæpnende.
Jasså?
Klart det er, det viser jo intensjonen.
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.