Se full versjon : Grunker
Får man flere om man får svar i en tråd man har laget?
Cruella DeGris
09-01-08, 21:43
Aner ikke.
Cruella DeGris
09-01-08, 21:43
Trenger du noen?
Cruella DeGris
09-01-08, 21:43
Jeg hadde visst masse av de.
Cruella DeGris
09-01-08, 21:44
Hva om man spammer?:knegg: Det øker med ca 10 for hvert svar ser jeg.
Cruella DeGris
09-01-08, 21:44
Slik som dette?Jepp.
Cruella DeGris
09-01-08, 21:44
Jeg savner ADR.Hva er ADR?
Et slags spill som var på den forrige plattformen.
Cruella DeGris
09-01-08, 22:17
Hvor gjør du av grunkene dine? De forsvinner jo hele tiden. Mine bare øker.
Jeg har så masse grunker at jeg ikke klarer å bruke de opp.
Får man flere om man får svar i en tråd man har laget?
Ja, etter installasjonen av vbCredits har inntjeningssystemet blitt mer avansert. Du får bl.a. mer Grunker for å starte tråder og du får provisjon hvis andre svarer i tråden. Les oppdatert tabell her:
http://www.nettkafeen.no/forums/showthread.php?t=28642
Kult. Kanskje det motiverer noen og enhvert til å bidra litt med kreative og motiverende tråder.
Jeg bruker dem opp.
Skjønner ikke egentlig hvordan du bruker de opp - du skriver da masse innlegg ????
Jeg spiller masse men skriver ikke så mye - men har da alltid noen grunker.
Jeg har så masse grunker at jeg ikke klarer å bruke de opp.
Hvordan har du fått så mange grunker da??????
Jeg har vunnet de i poker.
Jeg har vunnet de i poker.
Wow - så kult da . Litt usikker på om jeg skal prøve meg på det - muligens avhengighetsdannende???
Næsj. Det er mange andre spill her inne som er verre enn poker.
Ja, Let`em ride for eksempel.
Sexy Sadie
11-01-08, 16:17
Jeg spiller ikke, men likevel havnet jeg på minussiden en gang.
Ja, Let`em ride for eksempel.
Er det et spill?
Spill i sin helhet er veldig avhengighetsdannende.
Ja, det er et spill her inne. Jeg vil gjerne ha grunker til å spille det.
Jeg har lyst til å lære meg poker.:geip:
Ja, det er et spill her inne. Jeg vil gjerne ha grunker til å spille det.
Heter det det her inne? Jeg finner det ikke.
Heter det det her inne? Jeg finner det ikke.
Ligger på utvidelsesmenyen.
Sexy Sadie
18-01-08, 23:38
Jeg savner grunkene mine, her på NK var eneste stedet jeg var mangebillionær. :trist:
Ja, det er et spill her inne. Jeg vil gjerne ha grunker til å spille det.
Om du spiller så dårlig at du ikke har grunker igjen så er det på tide å slutte å spille.
Jeg savner grunkene mine, her på NK var eneste stedet jeg var mangebillionær. :trist:
Vel, det er håp for deg igjen for nå for man betalt per ord slik som tidligere.
Sexy Sadie
19-01-08, 17:24
Herlig!
Da må jeg teste noe......
La oss nå lære litt om Afrika:
Afrika er den nest største verdensdelen, ca. 30,3 mill. km², ca. 880 mill. innb. Lengde: 8000 km N—S, bredde: 7500 km Ø—V. Afrika er for det meste et grunnfjellsplatå, lavland finnes for det meste ved kystene i nord og sør. Øst-Afrika er gjennomskåret av en veldig forkastningsgrop (Great Rift Valley) og har flere høye, utslokte vulkaner og store sjøer. Største øy er Madagaskar. Høyeste fjell er Kilimanjaro (5895 m).
Klima: Tropisk nesten i hele Afrika, i området mellom vendekretsene veksler regnskog og tørketid. Subtropisk klima lengst i nord og i sør. Afrika har et sjeldent rikt dyreliv, særlig på savannen og steppen. Der finnes ennå store flokker av antiloper, sebraer, sjiraffer, elefanter og rovdyr som løver, leoparder og hyener. På tross av forsøk på å verne dyra ved hjelp av nasjonalparker og fredning, er flere arter truet på grunn av rovdrift og ørkenspredning. Plantelivet er også svært artsrikt, ikke minst i regnskogen. På Madagaskar skiller både flora og fauna seg mye fra selve kontinentets. Befolkningen i nord er overveiende lyshudet (arabere, berbere m.fl.). Sør for Sahara er den svarte befolkningen i stort flertall. Det finnes store minoriteter av europeere, arabere og asiater. Økonomisk er Afrika den fattigste av verdensdelene, på tross av sine naturlige rikdommer. Kontinentet er også rammet av sult og store økon. og politiske problemer. Ikke minst er AIDS et meget alvorlig problem. Av verdens HIV-smittede lever omtrent 70 % i Afrika sør for Sahara. Pr. 2004 er situasjonen så alvorlig at epidemien kan ventes å bety bortfall av omtrent en hel generasjon, med konsekvenser i mange generasjoner framover. — Historie: De eldste levningene av nærmennesker er funnet i Kenya i Afrika, ca. 4—5 mill. år gamle. Lite av Afrikas eldste historie er kjent, men det er klart at det fantes jegerkulturer for 10 000 år siden. Hulemalerier viser at det fantes en jordbruks- og husdyrkultur i Sahara for over 6000 år siden. En av de første høykulturene, den egyptiske, oppstod i den fruktbare Nildalen 5000 år tilbake. Sør for Egypt oppstod rikene Kusj (Sudan) og Aksum (i Etiopia). Ca. 1100 f.Kr. anla fønikerne handelsbyen Kartago, som ble dominerende handelsby. Med erobringen av Kartago overtok romerne hegemoniet i Nord-Afrika. På slutten av 600-tallet e.Kr. erobret araberne dette området. Tombouctou (Timbuktu) ble handelsknutepunkt og kultursentrum. I middelalderen fantes det SØ for Sahara flere store, velorganiserte riker: Thana (ca. 700—1200), Mali (1200—1400), Songhai (fra ca. 1400). Ved Tsjadsjøen lå riket Kanem-Bornu (800—1800), som antok islam ca. 1100. Yoruba-statene Benin, Oyo, Ife i Nigeria og Ashanti i Ghana utviklet en rik kultur. Disse rikene ble styrket av handelen med europeerne fra 1500-tallet. I sør oppstod fra ca. 800 Zimbabwe, antakelig som sentrum i et banturike grunnlagt på de store gullfunnene i området. Et annet mektig rike var det løst sammenholdte Kongo, senere splittet i bl.a. Luba og Lunda. Europeernes innflytelse i Afrika ble innledet av port. handelsmenn etter 1487, først på jakt etter gull og elfenben, senere med regulær slavehandel. Våpen og bruksgjenstander ble solgt videre til Amerika. Mellom 1500 og 1900 ble 5—15 mill. mennesker solgt som slaver fra Afrika. De første europeiske koloniene ble opprettet av hollenderne (fra 1652 i Sør-Afrika) og Frankrike (fra 1830 i Algerie). Fra 1880 skjøt koloniseringen fart. 1884—85 delte de europeiske stormaktene Afrika i innflytelsessfærer. I løpet av kort tid var det meste av Afrika kolonisert av Storbritannia, Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Tyskland og Belgia. De eneste statene som forble selvstendige var Etiopia og Liberia. Arven etter koloniveldet er fortsatt med på å prege situasjonen, bl.a. gjennom kunstig opptrukne grenser og en ubalansert økonomisk utvikling. Avkoloniseringen begynte etter 2. verdenskrig, og skjøt særlig fart rundt 1960, til dels gjennom blodige kolonikriger. Ledere som Nkrumah, Nyerere, Kaunda, Kenyatta, Lumumba og Touré spilte sentrale roller. I Egypt spilte Nasser en ledende rolle for den arabiske nasjonalismen. Den panafrikanske bevegelsen prøvde å skape et samlet Afrika, men i stedet ble kontinentet delt opp i mer enn 50 stater, der mange grenser gikk på tvers av etniske og kulturelle enheter. Den siste store kolonien, Namibia, ble uavhengig i 1989. I 1993 ble Eritrea anerkjent som selvstendig stat. Flertallsstyre ble innført i Sør-Afrika i 1994. I løpet av 1990-tallet har en rekke militærregimer blitt erstattet av folkevalgte regjeringer. Men kontinentet har også opplevd blodige borgerkriger de senere årene, som i Angola, Rwanda, Sierra Leone, Somalia og Sudan. Den afrikanske union (AU) ble opprettet i 2002 med EU som forbilde. I tillegg til å arbeide for afrikansk integrasjon, har AU en rekke programmer for økonomisk, sosial og politisk utvikling.
Jo. slikt blir det jo litt grunker av, men det var bedre med ADR.
Ja, synd det ikke har kommet noe ADR-like system til vBulletin. Det fantes til en eldre versjon, men utvikleren kastet inn håndkledet.
Sexy Sadie
20-01-08, 01:12
Det var jo virkelig leksa si, Base.
Her har vi litt om Europa.
Dette avsnittet tar for seg hva ordet Europa har betydd, og hvilket geografisk område det refererer til, og hvordan dette har endret seg de siste 2500 år.
Det greske (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k) begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) proto-indoeuropeiske religionen (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Proto-indoeuropeiske_religion&action=edit). Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk (http://no.wikipedia.org/wiki/Semittisk) ord som det akkadiske (http://no.wikipedia.org/wiki/Akkadisk_spr%C3%A5k) erēbu i betydningen «solnedgang».[1] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-0) Sett fra Midtøsten (http://no.wikipedia.org/wiki/Midt%C3%B8sten) går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia (http://no.wikipedia.org/wiki/Asia) kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».
For den greske geografen Hekataios (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hekataios&action=edit) besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Egeerhavet), Asovhavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Asovhavet) og Marmarahavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Marmarahavet) og elva Don (http://no.wikipedia.org/wiki/Don). For historieskriveren Herodot (http://no.wikipedia.org/wiki/Herodot) var Asia identifisert med det store Perserriket (http://no.wikipedia.org/wiki/Perserriket), mens Europa var den Greske sivilisasjon.
Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Antikken) omtalte man det romerske rike (http://no.wikipedia.org/wiki/Det_romerske_rike) som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.
Ordet spredte seg fra gresk (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k) til Europas romanske språk gjennom en berømt myte (http://no.wikipedia.org/wiki/Myte) som ble gjenfortalt i senantikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Senantikken). I gresk mytologi (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_mytologi) var Europa (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa_%28gudinne%29) en fønikisk (http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikia) prinsesse som ble forført av Zevs (http://no.wikipedia.org/wiki/Zevs) i form av en hvit okse (http://no.wikipedia.org/wiki/Okse) og ført til øya Kreta (http://no.wikipedia.org/wiki/Kreta) hvor hun fødte Minos (http://no.wikipedia.org/wiki/Minos), Rhadamanthus (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rhadamanthus&action=edit), og Sarpedon (http://no.wikipedia.org/wiki/Sarpedon). For Homer (http://no.wikipedia.org/wiki/Homer) var Europé (gresk (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk) Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas (http://no.wikipedia.org/wiki/Hellas), og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.
Denne myten har blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin (http://no.wikipedia.org/wiki/Augustin_av_Hippo), Isidor av Sevilla (http://no.wikipedia.org/wiki/Isidor_av_Sevilla) og Orosius (http://no.wikipedia.org/wiki/Orosius). Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius (http://no.wikipedia.org/wiki/Orosius) gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don (http://no.wikipedia.org/wiki/Don) og Asov-havet (http://no.wikipedia.org/wiki/Asov-havet). Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richter_av_St._R%C3%A9my&action=edit) som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden (http://no.wikipedia.org/wiki/Folkevandringstiden) for å komme fra Asia. Lombardernes (http://no.wikipedia.org/wiki/Lombarderne) historieskriver Paulus Diaconus (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paulus_Diaconus&action=edit) (død 797?) regnet lombarderne for å ha flyttet fra øya Scandinavia (http://no.wikipedia.org/wiki/Skandinavia) på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».[2] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-1)
I senantikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Senantikken) og middelalderen (http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen) var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyldningsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakk seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i "hele Europa". I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Catwulf&action=edit) Kong Karl (http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_den_store) i 775 (http://no.wikipedia.org/wiki/775) for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den Store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Karolingerne) oppfattet hovedstaden Aachen (http://no.wikipedia.org/wiki/Aachen) som det andre Roma (http://no.wikipedia.org/wiki/Roma), og sitt rike som Romerrikets (http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket) gjenkomst i Europa. Det har blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far). [3] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-2)
En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten (http://no.wikipedia.org/wiki/Oksidenten) / Orienten (http://no.wikipedia.org/wiki/Orienten). Oksidenten, av latin (http://no.wikipedia.org/wiki/Latinsk_spr%C3%A5k) Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.
Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla (http://no.wikipedia.org/wiki/Isidor_av_Sevilla) regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs (http://no.wikipedia.org/wiki/Noah) etterkommere: Jafet (http://no.wikipedia.org/wiki/Jafet), Sem (http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_%28bibelsk_person%29), og Kam (http://no.wikipedia.org/wiki/Kam_%28bibelsk_person%29). Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Frankerne), alemannerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Alemannerne), latinerne (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Latinerne&action=edit) og britene (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Britene&action=edit) alle samme opphav.
[rediger (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europa&action=edit§ion=2)] Skillet mellom Øst- og Vest-Europa
Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire (http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire) i en biografi over den svenske kong Karl 12. (http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_XII_av_Sverige) fra 1731.[4] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-3) Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlin-murens (http://no.wikipedia.org/wiki/Berlin-muren) fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa har blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen (http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen).
[rediger (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europa&action=edit§ion=3)] Europa i andre språk
Et stort antall av verdens språk benytter ord som er avledet fra «Europa» for å referere til kontinentet, for eksempel benytter kinesisk (http://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_spr%C3%A5k) det fonetisk lignende ordet Ōuzhōu (欧洲).
Stjålet fra Wikipedia.
The Cryptic
20-01-08, 06:03
La oss nå lære litt om Afrika:
(...)
Duverden. Det må jeg si. Hva man lærer en sen nattetime
Skal vi kanskje opprette et eget underforum med doktorgradsoppgaver i geografi her kanskje?
Litt om alkohol
Hva er alkohol?
Alkohol er det mest vanlige rusmiddelet i Europa i dag. Det finnes flere hundre typer av stoffet alkohol, men det er bare en type som heter etylalkohol eller etanol, som vi bruker i øl, vin, brennevin og sprit. Alkohol er en klar lettflytende væske, som finnes i alkoholholdige drikker.
Ruseffekten til alkohol
Desto mer alkohol en drikke inneholder, desto mer beruset blir man av å drikke drikken. Under er en tabell over hvor mye alkohol de forskjellige drikkevarene innholder.
Type drikkevare: Prosent alkohol: Alkoholfritt øl under 0,7 %
Lettøl 2,5 %
Øl Inntil 4,76 %
Sterkøl 5-7 %
Vin (rød, rosé, hvit)
8-13 %
Hetvin 16-21 %
Brennevin 22-60 %
Når man drikker alkohol, har alkohol en dempende og bedøvende effekt. Alkohol virker først oppkvikkende fordi hjernens hemmende funksjoner bedøves først. Etter ca. 10-20 minutter, etter alkoholen har blitt sugd opp i blodet, kommer ruseffekten. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer noe av alkoholen i å nå blodet. Alkoholrusen gjør at humøret forandrer seg, den svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og alkoholen gjør at man tar større sjanser enn til vanlig. Hvis man drikker store mengder alkohol blir balansen dårligere og bevegelsene blir klønete, og etter hvert blir man søvnig.
Promille og aldersgrenser
Hvor mye alkohol man har i blodet regnes i promille (tusenedel). Hvis man har en promille, da har man et gram alkohol i blodet. Promillen måler hvor påvirket man er og den kan måles nøyaktig i ånden og i blodet. Promillegrensen for å kjøre bil er 0,2. Etter hvert som promillen blir høyere, blir reaksjonsevnen og oppmerksomheten dårligere, så da blir man farlig i trafikken.
Fordi yngre mennesker reagerer sterkere på alkohol, er det aldersgrense på salg, kjøp og skjenking av alkohol. Aldersgrensen på salg, kjøp og skjenking av alkohol er 18 år. Aldersgrensen på salg, kjøp og skjenking av brennevin er 20 år, fordi brennevin inneholder mer alkohol.
Hvordan lages alkoholen?
De forskjellige drikkene som har alkohol i seg inneholder forskjellige mengder med alkohol. Derfor lages alkoholdrikkene på forskjellige måter.
Øl lages ved å gjære korn, bygg, mais eller ris og øl på en spesiell måte, som kalles ølbrygging. Når det blir omtrent 15 % alkohol i ølet stopper gjæringen opp, så øl kan maksimalt ha en alkohol prosent på 15 %. Ølbryggingen ble først oppdaget i Babylonia i år 6000 f. Kr.
Det finnes mange forskjellige typer vin. Vinen er som oftest lagd av druesaft, men den kan også lages av saften av frukt og bær. Denne saften blir gjæret og noen typer vin blir tilsatt urter eller brennevin. Musserende vin fortsetter og gjære etter den har blitt helt på flasken, og får derfor kullsyre. Vin har gjerne navn etter der vinen kommer fra.
Brennevin lages ved destillasjon av alkoholholdige væsker. Vanlig brennevin har ca. 22-45 % alkohol i seg, mens noen sorter kan komme helt opp i 75 %. Væsker som har over 60 % alkohol i seg regnes som sprit og er ulovlige i Norge. Brennevinsprosessen ble kjent i Kina og India, i år 1000 f. kr.
Skader av alkohol
Det er to hovedtyper skader av alkohol. Den ene er når man skader seg selv eller andre når man har drukket for mye. Den andre typen skader av alkohol er når man påfører seg helseskader og avhengighetsproblemer pga. et langt forbruk av alkohol.
Det meste av volden i Norge skjer i fylla, fordi noen har drukket for mye og derfor blir aggressive og frekke. Omtrent 400 dør mennesker hvert år av at noen eller dem selv har drukket for mye. Disse menneskene dør fordi noen mennesker kjører i fylla og noen mennesker gjør lovbrudd med vold i fylla. Fire av fem som dør i fylla er menn.
Alkohol er et stoff som man kan bli avhengig av og mange blir det pga. personligheten sin, miljøet rundt dem og pga. av problemer rundt dem. I 1996 var det registrert 200 000 alkoholikere i Norge, men det er mange flere som tar skade av alkoholisme, for de menneskene rundt alkoholikerne får det vanskelig. Når en person er blitt avhengig blir personen rastløs, tåler mer og mer alkohol, drikker raskt, glemmer å spise, føler seg uopplagt, han/hun drikker for å dempe stress, angst og depresjoner, får søvnproblemer i perioder når han/hun ikke drikker og personen deltar bare på fritidsaktiviteter hvor det drikkes alkohol. Grunnen til at alkoholikerne drikker mer og mer for hver gang er at de må drikke mer for å oppnå samme rus. En som drikker mye alkohol kan ha en promille på 3 før han blir beruset, mens en annen person kan dø av denne promillen.
Det er mye helseskader av å drikke mye alkohol over lang tid. Etter hvert blir man depressiv og man får svekket immunforsvar, økt blodtrykk og ødelagt lever. Man kan få impotens og man kan få mindre muskler, økt sjanse for kreft og sukkersyke og selv om noen drikker for å få en rolig natts søvn så kan man etter hvert få urolig søvn. Mange av disse skadene kan stoppes eller dempes ved å drikke mindre eller kutte ut drikkingen helt. I dag er det en hovedinstitusjon i hvert fylke som skal hjelpe alkoholikere.
Etter hvert som en alkoholiker slutter å drikke kan han/hun få abstinenser. Den psykiske abstinensen er lysten på mer alkohol. Etter ca. et til to døgn etter siste inntak av alkohol, kan en storforbruker oppleve kraftige fysiske abstinenser som skjelving, rask puls, kvalme, svetting, hodepine, rastløshet, høyt blodtrykk og søvnproblemer. Det kan også være at en blir deprimert og opplever angst. I ekstreme tilfeller kan en storforbruker av alkohol få kramper og hallusinasjoner.
Hva er bra og hva er dårlig med alkohol?
Alkohol har flere ulemper enn fordeler. Det som er bra er at mennesker kan hygge seg med å drikke litt alkohol en gang i blant, uten å bli avhengig. Det er ennå ikke bevist at alkohol gjør noe bra med helse eller utseende.
I Norge drikker vi 4,4 liter ren alkohol per innbygger hvert år. Bare Island drikker mindre alkohol enn oss i Europa, så vi har derfor ikke noe stort problem i forhold til de andre landene i Europa. Men så lenge noen mennesker begynner å misbruke alkohol så har vi et problem.
Det var jo virkelig leksa si, Base.
Her har vi litt om Europa.
Dette avsnittet tar for seg hva ordet Europa har betydd, og hvilket geografisk område det refererer til, og hvordan dette har endret seg de siste 2500 år.
Det greske (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k) begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) proto-indoeuropeiske religionen (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Proto-indoeuropeiske_religion&action=edit). Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk (http://no.wikipedia.org/wiki/Semittisk) ord som det akkadiske (http://no.wikipedia.org/wiki/Akkadisk_spr%C3%A5k) erēbu i betydningen «solnedgang».[1] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-0) Sett fra Midtøsten (http://no.wikipedia.org/wiki/Midt%C3%B8sten) går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia (http://no.wikipedia.org/wiki/Asia) kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».
For den greske geografen Hekataios (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hekataios&action=edit) besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Egeerhavet), Asovhavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Asovhavet) og Marmarahavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Marmarahavet) og elva Don (http://no.wikipedia.org/wiki/Don). For historieskriveren Herodot (http://no.wikipedia.org/wiki/Herodot) var Asia identifisert med det store Perserriket (http://no.wikipedia.org/wiki/Perserriket), mens Europa var den Greske sivilisasjon.
Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Antikken) omtalte man det romerske rike (http://no.wikipedia.org/wiki/Det_romerske_rike) som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.
Ordet spredte seg fra gresk (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_spr%C3%A5k) til Europas romanske språk gjennom en berømt myte (http://no.wikipedia.org/wiki/Myte) som ble gjenfortalt i senantikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Senantikken). I gresk mytologi (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_mytologi) var Europa (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa_%28gudinne%29) en fønikisk (http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8nikia) prinsesse som ble forført av Zevs (http://no.wikipedia.org/wiki/Zevs) i form av en hvit okse (http://no.wikipedia.org/wiki/Okse) og ført til øya Kreta (http://no.wikipedia.org/wiki/Kreta) hvor hun fødte Minos (http://no.wikipedia.org/wiki/Minos), Rhadamanthus (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rhadamanthus&action=edit), og Sarpedon (http://no.wikipedia.org/wiki/Sarpedon). For Homer (http://no.wikipedia.org/wiki/Homer) var Europé (gresk (http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk) Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas (http://no.wikipedia.org/wiki/Hellas), og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.
Denne myten har blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin (http://no.wikipedia.org/wiki/Augustin_av_Hippo), Isidor av Sevilla (http://no.wikipedia.org/wiki/Isidor_av_Sevilla) og Orosius (http://no.wikipedia.org/wiki/Orosius). Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius (http://no.wikipedia.org/wiki/Orosius) gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don (http://no.wikipedia.org/wiki/Don) og Asov-havet (http://no.wikipedia.org/wiki/Asov-havet). Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richter_av_St._R%C3%A9my&action=edit) som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden (http://no.wikipedia.org/wiki/Folkevandringstiden) for å komme fra Asia. Lombardernes (http://no.wikipedia.org/wiki/Lombarderne) historieskriver Paulus Diaconus (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paulus_Diaconus&action=edit) (død 797?) regnet lombarderne for å ha flyttet fra øya Scandinavia (http://no.wikipedia.org/wiki/Skandinavia) på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».[2] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-1)
I senantikken (http://no.wikipedia.org/wiki/Senantikken) og middelalderen (http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen) var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyldningsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakk seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i "hele Europa". I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Catwulf&action=edit) Kong Karl (http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_den_store) i 775 (http://no.wikipedia.org/wiki/775) for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den Store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Karolingerne) oppfattet hovedstaden Aachen (http://no.wikipedia.org/wiki/Aachen) som det andre Roma (http://no.wikipedia.org/wiki/Roma), og sitt rike som Romerrikets (http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket) gjenkomst i Europa. Det har blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far). [3] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-2)
En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten (http://no.wikipedia.org/wiki/Oksidenten) / Orienten (http://no.wikipedia.org/wiki/Orienten). Oksidenten, av latin (http://no.wikipedia.org/wiki/Latinsk_spr%C3%A5k) Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.
Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla (http://no.wikipedia.org/wiki/Isidor_av_Sevilla) regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs (http://no.wikipedia.org/wiki/Noah) etterkommere: Jafet (http://no.wikipedia.org/wiki/Jafet), Sem (http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_%28bibelsk_person%29), og Kam (http://no.wikipedia.org/wiki/Kam_%28bibelsk_person%29). Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Frankerne), alemannerne (http://no.wikipedia.org/wiki/Alemannerne), latinerne (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Latinerne&action=edit) og britene (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Britene&action=edit) alle samme opphav.
[rediger (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europa&action=edit§ion=2)] Skillet mellom Øst- og Vest-Europa
Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire (http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire) i en biografi over den svenske kong Karl 12. (http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_XII_av_Sverige) fra 1731.[4] (http://no.wikipedia.org/wiki/Europa#_note-3) Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlin-murens (http://no.wikipedia.org/wiki/Berlin-muren) fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa har blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen (http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen).
[rediger (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europa&action=edit§ion=3)] Europa i andre språk
Et stort antall av verdens språk benytter ord som er avledet fra «Europa» for å referere til kontinentet, for eksempel benytter kinesisk (http://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_spr%C3%A5k) det fonetisk lignende ordet Ōuzhōu (欧洲).
Stjålet fra Wikipedia.
Hjelper det å quote da?
Nå ga jeg deg nesten alle grunkene mine, Base. Enjoy.
:ivrig:
Du er jammen grei. Hva skyldes denne donaneringen? At du setter meg svært høyt eller at du er drittlei sytingen min?
Først og fremst skyldes det at jeg ikke bruker grunkene selv nå om dagen.
Sexy Sadie
20-01-08, 16:30
*Sur på Base fordi han nå ble så mye rikere enn meg.*
The Cryptic
21-01-08, 02:58
Kapitalismens sanne bakside, splitt og hersk. Denne gang forårsaket av Gyrken.
Sexy Sadie
21-01-08, 20:26
Kapitalismens sanne bakside, splitt og hersk. Denne gang forårsaket av Gyrken.
Hun blir nok ikke glade når hun ser den store "G".
gyrken med liten g er tross alt en viktig imagegreie.
Det var bedre at dere hadde gitt grunkene til meg.
Hvem vil høre om de første desimalene i Pi?
Det er 1459265
Ikke jeg.
Ikke jeg heller... Fikk visst bare 17 grunker for det.
Du får nok mer om du starter en ny, svarbar tråd. :tipser:
Du får nok mer om du starter en ny, svarbar tråd. :tipser:
Bra tips! Er det lov med forumleker her? (I morodelen)
Jeg aner ikke, men jeg liker å leke. Prøv.
Jeg aner ikke, men jeg liker å leke. Prøv.
Greit. Hold deg våken i morodelen om noen minutter ;)
Jeg er våken. :nemlig: Våken og observant.
Jeg er våken. :nemlig: Våken og observant.
Ikke obersvant nok. Jeg har postet der nå. Men vi må holde oss On topic her :stolt:
Jeg er skikkelig dårlig til det.
Dette kan bli interessant framover ser jeg ja. :knegg:
The Cryptic
26-03-08, 21:05
Bra tips! Er det lov med forumleker her? (I morodelen)
I morodelen er det meste lov. Om alle synes det er like moro er en annen sak :snill:
The Cryptic
26-03-08, 21:08
Hvem vil høre om de første desimalene i Pi?
Egentlig ikke jeg heller. Så jeg foretok en avrunding :snill:
vBulletin v3.7.0, Copyright ©2000-2009, Jelsoft Enterprises Ltd.